Oppdatert 22.10.2017

Én av fire tør ikke varsle

  • Skrevet av Henning Poulsen
  • Publisert i Nyheter
ILLOJALT Å VÆRE UENIG. – På mange arbeidsplasser oppfattes kritikk som illojalt. Det kan gi bedriftskulturer der ulovligheter og etiske overtramp feies under teppet, sier Audun Ingvartsen, forbundsleder i Lederne. Foto: Lederne ILLOJALT Å VÆRE UENIG. – På mange arbeidsplasser oppfattes kritikk som illojalt. Det kan gi bedriftskulturer der ulovligheter og etiske overtramp feies under teppet, sier Audun Ingvartsen, forbundsleder i Lederne.

En fjerdedel av dem som oppdager noe kritikkverdig på arbeidsplassen, velger å holde munn. Mange av de som varsler refses, baksnakkes og presses til å slutte.

Dette kommer fram i Norsk Ledelsesbarometer, som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for arbeidstakerorganisasjonen Lederne.

– På enkelte arbeidsplasser innledes det nærmest automatisk oppsigelsesprosess mot ansatte som er kritiske, kommenterer forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne.

Godt over halvparten av de nesten 3300 ledere og mellomledere som deltok i undersøkelsen har opplevd kritikkverdige forhold i sin virksomhet. 420 av dem – altså 1 av 4 – vedgår at de unnlot å varsle om disse forholdene.

Aksepterer ikke kritikk

– Tallene våre viser at i over halvparten av tilfellene der varsling ikke skjer, er det frykt for å miste jobben som gjør at den ansatte tier. På mange arbeidsplasser er det lav aksept for uenighet, og kritikk oppfattes som illojalt. Det kan gi bedriftskulturer der ulovligheter og etiske overtramp feies under teppet, sier Ingvartsen.

Konsekvensene kan nemlig være knalltøffe for de som sier ifra om ting som ikke er som de burde være. Blant de som varslet ble 45 prosent utsatt for baksnakking og 26 prosent fikk refs av sin overordnende. 17 prosent oppgir at de fikk karrieren skadet eller ødelagt, mens 9 prosent ble tvunget ut av stillingen sin.

– Et tøffere klima

Birthe Eriksen har doktorgrad ved Universitetet i Bergen om arbeidstakers rett til å varsle. Som advokat i Guide advokatkontor har hun representert flere varslere i rettssystemet.

– Dette er interessante funn, og det er flott at en organisasjon som Lederne sørger for å sette varsling på dagsorden. Medlemmene deres utøver lederskap på vegne av arbeidsgiver og er gjerne mottaker når det varsles i egen linje. Da er det avgjørende at disse lederne har tilstrekkelig kompetanse og mandat til å ta ansvar og sikre en håndtering av varselet som hindrer misforståelser og unødvendig konflikteskalering, sier Eriksen.

Hun påpeker at funnene i Norsk Ledelsesbarometer er med på å bekrefte andre lignende studier som har kommet de siste årene. – Det er også min erfaring at det har blitt et tøffere klima for varslere de siste årene, sier Eriksen.

Varsling gir læring

Bitten Nordrik i AFI er én av forskerne som har utført Norsk Ledelsesbarometer. Hun understreker at mange virksomheter burde ha større takhøyde for å snakke om kritikkverdige forhold, da disse kan være en verdifull kilde til læring og utvikling av organisasjonen.

Disse nyttige erfaringene går særlig til arbeidsplasser som følger den tradisjonelle norske samarbeidsmodellen der medvirkning og medbestemmelse står sentralt, ifølge Norsk Ledelsesbarometer. Takhøyden er lavest på arbeidsplasser som styres etter internasjonale HR-prinsipper med fokus på standardisering, kontroll og lojalitet.

– På en del arbeidsplasser synes det å råde en forestilling om at så lenge ansatte og ledere etterlever gjeldende standarder og prosedyrer så vil ikke kritikkverdige forhold oppstå. I våre samtaler med ledere, tillitsvalgte og verneombud hører vi at de ofte møtes med uvilje når de påpeker at det er gap mellom intensjoner og realiteter. Ledere som kritiserer standardene får høre at de ikke er «tett nok på» eller «tar ballen» - det vil si at de ikke er tilstrekkelig forpliktet til å gjennomføre toppledelsens beslutninger, sier Nordrik.

Færre varslinger følges opp

I en Fafo-undersøkelse gjennomført blant 3155 norske arbeidstakere i fjor høst meldte 16 prosent at de det siste året har vært vitne til, avdekket eller opplevd kritikkverdige forhold som burde vært stoppet. Av disse varslet drøyt halvparten om forholdene. I 36 prosent av tilfellene ledet varslingen til at forholdene ble bedret. I en tilsvarende studie fra 2010 ble 49 prosent av de innmeldte forholdene bedret.

Derimot ble én av fire varslere i Fafo-undersøkelsen møtt med sanksjoner fra sine overordnede. Blant sanksjonsmetodene som avdekkes er refs, mobbing, utestengelse, fratatte arbeidsoppgaver og oppsigelse.

(Pressenytt)

  • SMS-tips: TIPS OSS: Send SMS til 97 59 55 20