Oppdatert 19.07.2019
A+ A A-

Feirer «den første moderne lesbiske»

  • Skrevet av Emil L. Mohr
  • Publisert i Film
Suran Jones (til høyre) spiller landeieren Anne Lister i Sally Wainwrights «Gentleman Jack» (seriepremiere 23. april). Foto: HBO Nordic / Handout Suran Jones (til høyre) spiller landeieren Anne Lister i Sally Wainwrights «Gentleman Jack» (seriepremiere 23. april).

På 1800-tallet var kvinnelig homofili like utenkelig som mannlig var ulovlig. Nå kommer TV-serien om godsfrua som ga blaffen.

I alternative oppslagsverk omtales hun som «den første moderne lesbiske». Nå gjenoppstår britiske Anne Lister (1791–1840) på TV-skjermen. Serien, som får premiere 23. april og er en samproduksjon mellom HBO og BBC, bærer tittelen «Gentleman Jack».

– Det var et kallenavn, forteller manusforfatter og medregissør Sally Wainwright til NTB i London.

– Det fantes ikke noe språk om homofile kvinner på den tida. Ordet «lesbisk» forekom ikke. Det nærmeste var slang à la «Jack» og «Tom» – samt snobbete eufemismer som å «tilbringe vinteren i Roma». «Gentleman Jack» var økenavnet Lister fikk av innbyggerne i Halifax, og det var nedsettende ment.

Tordentale

For én ting var språket – en annen selve livsstilen. Da godsarvingen Lister (Suran Jones) beskrev sistnevnte i dagbøkene som handlingen bygger på, brøt hun ny litterær grunn.

Ifølge Wainwright var en skotsk rettstvist fra 1820 betegnende for hvordan lesbisk kjærlighet ble betraktet i Øyriket: To lærerinner saksøkte en elevs foresatte fordi disse angivelig hadde satt ut rykter om deres «unaturlige forhold».

– Dommeren mente den påståtte ugjerningen var umulig. Han sa seksuelt samkvem mellom kvinner var like sannsynlig som at melodien til «God Save the Queen» skulle kunne framføres med torden, humrer Wainwright.

– Så idet Listers notater ble fortolket, kastet de nytt lys over dybden i kvinnelig affeksjon. I samtida greide ikke folk engang å forestille seg at noe sånt kunne eksistere.

Knakk koden

Det hører med at deler av de omfangsrike dagbøkene ble skrevet i kode. Men Lister skal aldri ha lagt skjul på legningen sin, ei heller da hun ble samboer med hjertevennen Ann Walker (Sophie Rundle) i staselige Shibden Hall.

– Hun skammet seg ikke over hvem hun var, sier Wainwright, så langt mest kjent for kriminaldramaet «Happy Valley».

– Selv om relasjonen tenderte mot ulovlig, greide hun seg mesterlig i samfunnet. Hun kunne snakke seg ut av en papirpose og overbevise folk om at svart var hvitt. Dermed var hun i stand til å leve åpenlyst som homofil uten noen gang å bli persona non grata.

Lister skal nemlig ha vært en sjeldent sammensatt skikkelse.

– Hun var en utrolig intelligent og mektig dame som også var fysisk meget sporty. Hun gjorde så mange spennende ting, studerte blant annet medisin under Georges Cuvier i Paris fordi hun lurte på hva hun selv var laget av. Hun gikk til toppautoritetene og lekte ikke butikk. Hun fikk det alltid som hun ville.

Berømmelse venter

– Hvorfor skrev hun i kode da?

– Hun ville ikke at folk som eventuelt snublet over bøkene, skulle lese dem. Strengt tatt spørs det om hun ville at noen skulle lese dem etter hennes død.

– Ja, hva ville hun sagt om å bli TV-seriestoff?

– Jeg er litt usikker, men tror hun ville verdsatt det.

Wainwright skratter godt over hipsterskjortekraven.

– Jeg tror hun ville likt ideen om å skulle bli berømt utenfor England. Jeg er ikke sikker – for alt jeg vet, ville hun blitt forbannet – men tviler på det. Ærlig talt tror jeg hun hadde vært stolt.