Det var gårdbruker Lars Gjermundbo som den 30. mars 1943 kom på et gravfunn i Vesleenga, i en gravhaug som var ca. 25 meter lang, 8 meter bred på det bredeste og inntil 1,8 m høy. Universitetets Oldsaksamling ble varslet, og konservator Sverre Marstrander og museumsassistent Charlotte Blindheim ble sendt for å undersøke saken. De foretok en ettergraving av funnstedet uten at flere gjenstander kom for dagen. Marstrander kunne konstatere at det dreide seg om en usedvanlig rik mannsgrav fra vikingtiden, og tok gjenstandene med tilbake til Oslo.

I mai samme år kom Gjermundbo på nok en grav i den samme haugen. Marstrander ble igjen sendt ut og han kunne konstatere at dette var en ny grav fra samme periode som den første. De to gravfunnene går dermed under betegnelsen Gjermundbu I og II.

Det var i grav II at sverdet, som nå er rekonstruert, ble funnet.

Etter at utseende på sverdet og måten å framstille sverd og slire er ferdig forsket på, kan en begrenset produksjon av sverdet gjennomføres. Her blir det ingen masseproduksjon, så det er bare å stille seg i kø.

Med dette som utgangspunkt, fra det originale funnet, sier det seg selv at det ligger mye arbeid i å lage en replika.