For å kunne sende overskuddselektrisitet ut i nettet, må du ha installert en såkalt AMS-måler. Ved årsskiftet var rundt 500 000 målere rullet ut, og i løpet av 2017 skal to millioner være på plass hos norske strømkunder. 

– I 2019 skal alle strømabonnenter i Norge ha fått installert den nye, avanserte måleren. Det vil si at 2,9 millioner smarte målere må monteres, sier seniorrådgiver Bjørnar Fladen i NVE.

Forkortelsen AMS står for avanserte måle- og styringssystemer og er i denne sammenheng en strømmåler som registrerer kraften både inn og ut av et anlegg.

På oppdrag fra NVE bygger Statnett nå en datasentral, Elhub, der alle forbruksdata fra AMS-målerne skal samles. Den vil bidra til at det blir enklere å bli plusskunde.

Snart 500

Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mange private husstander som produserer strøm i dag og er plusskunder.

Tall fra store nettselskaper som har lansert plusskundeavtalene aktivt, tyder på at vi er på vei mot 500 husstander. Hafslund, Lyse, Trønderenergi, Norgesnett og Agder Energi har til sammen cirka 370 plusskunder.

Ragnhild Bjelland-Hanley, leder av Norsk solenergiforening, sier at det ikke er noen umiddelbar økonomisk gevinst å hente ved å produsere strøm selv.

– De privatkundene som gjør dette i dag drives mest av miljø- eller teknologiinteresse, mens noen tenker at det er en investering som vil kaste av seg på sikt.

Forventningen om at man går i pluss over tid, bunner i at et typisk anlegg vil produsere strøm lenge etter at investeringen er betalt, mener hun.

– Det betyr at solcelleanlegget gir gratis strøm etter at det er nedbetalt.

Bjelland-Hanley ser for seg at slik privat strømproduksjon vil lønne seg i fremtiden.

– Både nytt regelverk og nye forretningsmodeller, som tilbud om å lease anlegget, bidrar til at vi får et marked som fungerer.

Til nå har plusskunder i praksis vært avhengig av at nettselskapene har vært villig til å kjøpe kraften fra dem. Fremover legges det opp til at plusskunden selv velger en kraftleverandør som kjøper overskuddskraften deres.

I år kommer det dessuten regler som blant annet fritar plusskunder fra noe av kostnaden ved å sende strøm ut i nettet. Dessuten skal NVE utvikle nye regler som legger til rette for at et boligselskap også kan selge overskuddskraft og at inntektene kan fordeles på strømkundene i boligselskapet. 

Sterk strømhjerne

Hjernen i det fremtidige norske strømsystemet er datasentralen Elhub.

– Elhub vil registrere alle abonnenters strømforbruk time for time. I tillegg til mange andre funksjoner, vil Elhub holde orden på hvor mye hver plusskunde selv forbruker og hvor mye som sendes ut i nettet, sier Tor Bjarne Heiberg, som er prosjektansvarlig for arbeidet med Elhub i Statnett.

Dermed vil Elhub også sørge for å fremskaffe grunnlaget for hvor mye plusskunden skal betale i strømregning når overskuddskraften er trukket fra eget forbruk.

– Den funksjonaliteten vil sørge for meget effektiv håndtering av plusskunder i kraftmarkedet, sier Heiberg.

Fakta om AMS

• løpende registrering av forbruk (”uttak” fra nettet) og overskuddsproduksjon (”innmating”, som leveres til nettet)
• to-veis kommunikasjon mellom måler og nettselskap
• kan gi deg løpende informasjon om forbruk, spenning mm. 
• umiddelbar varsling og lokalisering av brudd i nettet
• plattform for mange nyttige tjenester, som tilbud av nye kraftprodukter, etablering av avanserte strømstyringssystemer (smarte hjem), trygghetsalarmer, registrering av vannlekkasjer o.l.

Fakta om Elhub 

• datasentral som skal samle informasjon om forbruket til alle strømkunder
• gir enklere forretningsprosesser, som f.eks. leverandørbytte
• tilrettelegger for én samleregning for kraft og nettleie
• kostnadsbesparelser ved at Elhub utfører oppgaver som nettselskapene ellers ville måtte ha utført hver for seg
• gjør det enklere å utnytte mulighetene i AMS med smarte løsninger og tjenester for både nettselskaper, leverandører og sluttkunder