torsdag, 11 juni 2015 08:09

Brukte 126 millioner på kirkelige formål

Skrevet av
Alteret i Hønefoss gamle kirke Alteret i Hønefoss gamle kirke Foto: Frank Tverran

Opplysningsvesenets fond, som har en kapital på ca 7,5 milliarder kroner, brukte 126 millioner kroner på formål knyttet til kirken i fjor, viser nye regnskapstall. Pengene går blant annet til presteboliger og tilskudd til lokalt menighetsliv.

Drift, vedlikehold og rehabiliteringer av fondets presteboliger utgjorde den største posten, og beløp seg i 2014 til 82,9 millioner kroner. I tillegg kom et netto tilskudd på 18,2 millioner til kommunale presteboliger.

– Utgiftene til presteboliger varierer noe fra år til år, blant annet som en konsekvens av antall presteskifter og vekslende behov for vedlikehold og større utbedringer. På dette området forvalter vi et stort, men også kostnadskrevende ansvar, sier Ole-Wilhelm Meyer, direktør i Opplysningsvesenets fond (OVF).

OVF er en av landets største grunneiere. Virksomheten skal komme Den norske kirke til gode. Driften er underlagt Kulturdepartementet.

Avkastning på eiendommer og finanskapital skaper også grunnlag for årlige tilskudd til felleskirkelige tiltak. I 2014 ble tilskuddet 25,5 millioner kroner. 23,5 millioner ble disponert av Kirkerådet, mens de siste to millionene ble disponert av departementet. I tillegg ble det gitt et øremerket tilskudd på 14,6 millioner kroner til kirkens IT-satsing.

Til mange formål

– Å kunne levere dette årlige bidraget er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag, og går rett til kjernen i det som er fondets formål. Det er gledelig at midlene tilgodeser så mange, flotte breddeaktiviteter i hele landet, sier Meyer.

Midlene som tilfaller Kirkerådet består av tre hovedposter. Den største er fellestiltak for Den norske kirke, som beløp seg til 9,2 millioner. Dette omfatter midler til økumeniske kontingenter og søsterkirker, konferanseavgifter samt delegasjons- og administrasjonsutgifter.

– Av de resterende 14,3 millionene disponeres den ene halvparten av Kirkemøtet, og omfatter bidrag til eksterne organisasjoner, interne prosjekter og pilotprosjekter. Den andre halvparten disponeres av bispedømmerådene, sier Svein M. Køhn, seniorrådgiver i Kirkerådet.

Regnet etter formål og mottakergrupper utgjør diakoni, kirkemusikk og kultur, gudstjenesteliv, samisk kirkeliv samt aktiviteter rettet mot barn og unge store poster.

Åpner muligheter

– For mottakerne betyr tilskuddene fra OVF en viktig stimulans i arbeidet. Det gir mulighet for å arbeide med oppgaver og utfordringer som ikke lar seg løse innenfor ordinære driftsoppgaver. Mange tiltak skaper dessuten ringvirkninger i form av økt kompetanse og innsikt, sier Køhn.

Rammen på tilskudd til felleskirkelige tiltak, som Kirkerådet forvalter, fastsettes av Kulturdepartementet. Hvert år utarbeides det en rapport om bruken av midlene. Rapporten legges frem for Kirkerådet.

– Mange skulle nok ønske at tilskuddene var enda høyere, men for at fondet skal kunne ivareta sine oppgaver i årene fremover er vi nødt til å sørge for at det er økonomisk bærekraftig. Denne bærekraften utfordres allerede med dagens forpliktelser og utdelingsnivå, sier OVF-direktør Ole-Wilhelm Meyer.

{AF}FAKTA OM FONDET
Opplysningsvesenets fond eier rundt 430 presteboliger, hvorav mange tilhører større prestegårder. Om lag fjerdeparten av bygningene er fredede. Fondets eiendomsverdier består ellers av skog og utmark, vassdrag, festetomter og andre tomtearealer samt næringseiendommer.

Opplysningsvesenets fond (Ovf) er en av landets største grunneiere med ca. 600 eiendommer fordelt på 357 kommuner i 19 fylker. Ovf eier prestegårder, betydelige andre arealer og finanskapital. Fondet har sine forretningsområder innenfor eiendom, kraft, IKT og kapital-forvaltning. Fondet forvaltes av Forvaltningsorganet for Opplysningsvesents fond som har ca. 60 ansatte. I tillegg kommer ansatte i datterselskapene.{/AF}

Sist redigert torsdag, 11 juni 2015 08:15