– Country er trøst

april 12, 2018
Skrevet av NTB-Gitte Johannessen
Publisert i Musikk

Country Heroes-sjef Jørund Vålandsmyr (t.h.) på stamstedet Valkyrien, der han har stambord. Også bandmedlem Daniel Vidarson Gullien har drukket ut ølen her før.

Gitte Johannessen / NTB scanpix Country Heroes-sjef Jørund Vålandsmyr (t.h.) på stamstedet Valkyrien, der han har stambord. Også bandmedlem Daniel Vidarson Gullien har drukket ut ølen her før.

– Jeg blir aldri lei av å høre på folk som har vondt.

Det er sørlendingen Jørund Vålandsmyrs forklaring på sin ubendige dragning mot countrysjangeren, som han behandler med både ironi og dyp respekt som låtskriver. Som lytter er det en annen sak, misjonerer han:

– Det er trøsten man dyrker. Country er trøst. Du lytter og føler deg bedre. Musikken gjør en dårlig dag god og en god dag bedre, som det er sagt.

Derfor ifører han seg jevnlig staselige westernswingantrekk i polyester for å fremføre egne låter i bandet Country Heroes – eller tvinger frem en håndfull countrylåter når han synger med det legendariske livebandet Frank Znort Quartet.

Alene sammen

Jørund Vålandsmyr har inntatt stambordet sitt. På Valkyrien, det ekstremt brune lokalet kjent blant sine som Valka, og som allerede har lånt navn til et feleband. Der pleier han å ta en mellomlanding på vei fra jobben på institusjon og hjemmebane.

– Hit drar jeg for å sitte alene. Det er et fristed etter en lang senvakt med mye bråk. En gang jeg hadde en dårlig dag, satte kelneren seg ved pianoet og ropte meg over. Så ble dagen bedre.

Ikke rart Country Heroes tok bandbildene på Valka, et av dem sammen med andre stamgjester. Og når bandet slipper sitt andre album, et drøyt år siden debuten, heter det nettopp «Honky Tonk Tears» – og lanseres med en «spille seg fra brunt sted til brunt sted»-turné førstkommende lørdag.

Tårer i ølen

– Jeg dyrker ikke drikkekulturen, understreker Vålandsmyr, og sier det var kulere med Bukowski som 20-åring enn som 30-åring. Han liker brune steder rett og slett fordi det er «et fint sted å være alene med god stemning rundt meg».

Disse brune stedene, som Valka, er det nærmeste vi kommer de smått legendariske honky tonk-barene fra de amerikanske sørstatene her på berget. En ekte honky tonk byr på hverdagsfyll og sjekking, eller ensomme sjeler som finner trøst og glede i musikken, der en egen countrysjanger har lånt navnet til stedene den gjerne blir spilt.

Men de norske honky tonk-stedene svikter ifølge Vålandsmyr på ett punkt:

– Her til lands danses det ikke. Til gjengjeld kommer det mye tårer i ølen.

Måtte ut

Tempoet på Country Heroes-skiveslipp er høyt: Debuten «Southern Insecurity» kom i januar i fjor, og «Honky Tonk Tears» følger opp fredag 13. april.

– Det måtte ut. Raskt. Det er så mye smerte som skal ut, ler Jørund Vålandsmyr, før han alvorlig sier han skriver ned «mye av det vonde». Dermed er noe av teksten ljug, annet er hentet fra hans egne, sjelelige gjemmer. Med titler som «A Country Hero's Last Wish», «Highly Intoxicated», «The bar I Know» og ikke minst «Satan loves Country Music».

Så mange sanger tvinger seg frem når han sitter der med gitaren at bandets øvrige medlemmer tar affære, ifølge gitarist Daniel Vidarson Gullien.

– Som låtskriver er du aldri bedre enn siste låten du skrev, sier Vålandsmyr om tempoet, som fører til at det også kommer soloskive til høsten – mens han har 19–20 låter klare til tredje plate ut fra countryheltene.

Men først skal «Honky Tonk Tears» feires med konserter, turné og supportjobb for The Blasters – før sjefen sjøl slenger seg med på 20-årsfeiring av Frank Znort Quartet 29. april på Blå.