Blant dem som er med i tippelaget, er Elisabeth Andreassen og Fionnuala Sherry – som begge er del av hans egne to seire i sangkonkurransen for henholdsvis 40 og 30 år siden.

Men Løvland vil ikke gi noen tips om hvem han tror vil vinne. Det er for tidlig, sier han til NTB og legger til:

– Jeg følger med på forhåndsprogrammene!

Heier

For Løvland «heier på Eurovision» – denne årvisse, ofte utskjelte og omstridte sangkonkurransen kalt verdens største.

Han synes han «skylder det» og påpeker at Hanne Krogh var inne på noe vesentlig da Bobbysocks sist helg feiret 40-årsjubileet for «La det swinge»-seieren i 1985 med dobbeltkonsert.

– Hun minnet oss på at Eurovision ble skapt som et fredsbevarende tiltak. Det er det også grunn til å heie på.

Tilfeldigheter

Etter at Rolf Løvland skrev «La det swinge» på det glade 80-tall, fortsatte han å skrive for Elisabeth Andreassen; sanger som «Danse mot vår» og MGP-vinneren fra 1994, «Duett».

Dette viste seg å bli et springbrett for det som skulle bli Løvlands neste store prosjekt, som nærmest endret livet hans.

– Jeg brukte ikke popverktøyet, slik jeg ellers gjorde, med artister som Jahn Teigen. Og jeg var med Bettan og Jan Werner til Dublin. Det var der jeg møtte Fionnuala Sherry i en pause. Hun spilte fiolin i orkesteret og spurte meg om jeg ville skrive for henne.

Ikke planlagt

Det var en utfordring, minnes Løvland:

Han hadde aldri skrevet for en instrumentalist før. Men han hadde noen sanger liggende hjemme. «Små, enkle ting til hjemmebruk», som han sier kona Kikki likte å spille på pianoet.

– Det var som om de hadde ventet på å finne et hjem. Du kan ikke planlegge alt i livet, særlig ikke i musikklivet, konkluderer han i dag.

Blant disse «små, enkle sangene» befant både «Nocturne» og «Song from A Secret Garden» seg.

Sa nei først

Løvland lot seg overtale til å stille i Melodi Grand Prix med sitt nye prosjekt.

– Jeg ville helst ikke, fallhøyden var altfor stor. Så jeg sa nei – men lot meg overtale. Noen ganger kan det som virker feil, være riktig, sier han og legger til med glimt i øyet:

– Dessuten hadde Fionnuala hatt en drøm om at hun spilte fiolin i Eurovision – og vant! Så jeg sa «vi gjør det», vi fulgte intuisjonen og vant.

– Jeg tror det var behov for noe som var «hvil» på den tiden. Vi var et friskt og annerledes pust, sier han om den stemningsfulle, men lavmælte, sangen med 24 ord, og der Fionnualas fiolin overtar som stemme.

Jubileumshylles

Det er ikke ofte Rolf Løvland bryr seg med å se seg tilbake – men i anledning 30-årsjubileet har han bestemt seg for å gjøre nettopp det.

Lørdag 10. mai starter første del av jubileumsturneen i Arendal, før det blir fem nye konserter i november.

Også 1995-albumet «Songs from a Secret Garden» er remastret og slippes 15. mai. Da er det på dagen 30 år siden Eurovision-seieren.

– Siden det er et jubileum, kan vi ta fram ting fra vår musikalske historie, og ta med gjester, sier Løvland, som selv fylte 70 år i april.

Det ble feiret med en musikalsk hyllest under årets Melodi Grand Prix-finale i februar, noe som kom som helt overraskende og som han sier han ble rørt av.

Tidløse

Secret Garden har sterke tall å by på: Tre milliarder strømminger og fem millioner solgte album. De siste årene er gruppens sanger blitt populære på Tiktok, der musikken deres er brukt i over 6,3 millioner videoer som er sett over 11,4 milliarder ganger, ifølge Secret Gardens plateselskap Universal Music.

Alt dette springer ut fra seieren for 30 år siden. Det samme gjør suksessen i Kina, der Secret Garden har opptrådt hele tiden siden Eurovision-seieren.

De var der i fjor høst og setter kursen dit i tre uker senere i år.

– Når vi er på signeringer, kommer publikum med barna sine. Andre generasjon er med, sier Løvland, som mener tidløsheten er gruppen styrke – og gir overlevelseskraft også i en musikkbransje i sterk endring.

– Vårt publikum har hengt med gjennom alt dette. De sier til meg at de bruker musikken min, og det synes jeg er en fin ting.

Det viktigste

Er det dette som er drivkraften hans? Responsen? Han smiler litt skjevt og sier at hans foretrukne sfære er hjemmet eller hytta – der han lever ganske isolert.

– Det er gøy med full sirkel, med scene og fremføring. Jeg har ingen artist i meg, jeg er «den rare komponisten». På scenen gjemmer jeg meg bak frontfigurene og et stort instrument og må nærmest gi meg selv «lov» til å være der – minne meg selv på at dette er min historie. Men det å skrive er viktigst for meg, sier han:

– Å grave dypt, få tak på ideer og tanker. Det er slags behov for å føle at man har gjort noe meningsfylt. Å skrive en låt er like morsomt i dag som da jeg begynte for 60 år siden og ikke ante at dette med musikk kunne være et yrke. Jeg blir glad, Det er en stimulerende følelse – nesten som en rus – å skape noe som er fint. At det betyr noe for andre er en bonus.