Avduking av bautaen skjedde fredag 25. august kl. 12.30 utenfor hovedinngangen til Kartverkets lokaler i Hønefoss. Avdukingen ble foretatt i fellesskap av ordfører i Ringerike kommune Kirsten Orebråten, statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet Sigrun Wiggen Prestbakmo og visepresident i Tekna Christoffer Hoen.

– Det er en glede på vegne av Tekna å være med å hedre Kartverket for den innsatsen virksomheten har gjort for Norge i 250 år, og den betydningen institusjonen har hatt for det teknisk- naturvitenskapelige miljøet i Ringeriksregionen spesielt, sier visepresident i Tekna Christoffer Hoen.

Han påpeker at et teknologisk og naturvitenskapelig miljø i regionen er sentralt for videreutvikling av industri basert på den fornybare ressursen tømmer og den elektriske energien som kraftverkene i regionen bidrar med.

Kartverket har tilpasset seg digitaliseringen

Kartverkets oppgaver har endret seg i takt med digitaliseringen av samfunnet. Kartverket er i dag en moderne og innovativ virksomhet med blikk for fremtiden. Virksomheten er av stor nasjonal betydning, og har gitt viktige bidrag til offentlig og privat verdiskaping.

– Det er imponerende hvordan Kartverket har tilpasset seg den nye digitale hverdagen. I dag er kart mer relevant for folk enn noen gang, sier Hoen.

Kartverket er av stor betydning for all ferdsel på land og til vanns. Det norske eiendomsregisteret og databank for norske stedsnavn, ivaretas også av Kartverket.

18 bautaer landet rundt

Tekna, som har over 100 000 medlemmer og er fagforeningen for dem med mastergrad innenfor teknologiske og naturvitenskaplige fag, har siden 2003 reist bautaer rundt om i Norge for å hedre store og samfunnsnyttige bragder innen forskning, teknologi og naturvitenskap. Tidligere er det avduket 17 bautaer blant annet for Flåmsbanen, Norsk Hydros etablering, Telemarkskanalen og Nordlysobservatoriet.

Siste bauta ble reist i 2021 i Mo i Rana for å hedre etableringen av og virksomheten til Norsk Jernverk og dets betydning for norsk økonomi og samfunnsutvikling. Bautaen er designet av billedhugger Hagbart Solløs og er utført i Iddefjordgranitt. Den er 3 m høy og veier 3 000 kg.

En bautastein ble brukt som gravminne i skandinavisk oldtid fra bronsealderen av.