Mandag la kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fram de nye læreplanene som skal tas i bruk fra og med skoleåret 2020.
– Fagfornyelsen er den største endringen i skolen siden innføringen av kunnskapsløftet i 2006, sa Sanner da han la fram de nye læreplanene.
Den største endringen er at læreplanene strammes inn med færre kompetansemål: Fra 129 til 41 i KRLE, fra 103 til 62 i samfunnsfag og fra 161 til 95 i norsk.
– Det betyr ikke at det blir mindre læring. Snarere tvert imot. Men det skal være mer tid til å oppnå hvert mål. Elevene skal få mer tid til å lære det viktigste i fagene, sier Sanner.
Mer lek
Dagens fag og timetall videreføres, men det innføres tre tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Temaene skal inngå i fagene der det er naturlig.
For eksempel er bærekraftig utvikling lagt inn i norskfaget, og demokrati og medborgerskap er lagt inn i matematikk.
– Mange har ønsket at de tverrfaglige temaene skal få en større plass i skolen. Det har jeg lyttet til, og temaene er tatt inn i flere fag etter høringen, sier Sanner.
Det blir også i større grad lagt vekt på læring gjennom lek i læreplanene for de yngste barna, flere fag blir mer praktiske og utforskende, og kritisk tenkning og digitale ferdigheter blir en mer sentral del av hva norske barn skal lære på skolen.
Blant annet skal elevene lære både programmering og algoritmisk tenkning.
Verdiløft
Innføringen av de nye læreplanene skal også gi skolen det kunnskapsministeren kaller et verdiløft, som er en ny overordnet del av læreplanen som utdyper skolens verdigrunnlag.
– Skolen har et dobbelt samfunnsoppdrag. Den skal både danne og utdanne. Verdigrunnlaget i opplæringen, som blant annet handler om respekt for mennesker og natur, og det å verdsette mangfold og likeverd, kommer nå tydeligere fram i de enkelte fagene, sier Sanner.
Den nye store skolereformen med navnet Fagfornyelsen skal innføres høsten 2020. I arbeidet med de nye læreplanene har Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mottatt over 20.000 innspill og 7.000 høringssvar.
Endringene i læreplanverket kommer etter enighet om at dagens læreplaner er for omfattende, og at det er for dårlig sammenheng i og mellom fagene.
