mandag, 04 februar 2019 09:43

Studie: Dataspilling gir bedre engelskkunnskaper

Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Barn og unge som spiller mye dataspill, blir bedre i engelsk enn dem som ikke spiller, viser svensk undersøkelse. Barn og unge som spiller mye dataspill, blir bedre i engelsk enn dem som ikke spiller, viser svensk undersøkelse. Foto: Mia Oshiro Junge / NTB scanpix

Tenåringer som spiller mye dataspill blir bedre i engelsk en dem som ikke spiller. En ny studie viser at hvor mye man spiller veier tyngre en hvilke type spill.

– Tiden har mer å si for ordforrådet enn hva slags type spill man spiller. Tolkningen er vel at bruker man tid på noe, så blir man bedre på det, sier Pia Sundqvist, dosent i engelsk ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Karlstad.

Hun står bak en studie som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Language Learning & Technology og som omfatter om lag 1.000 svenske niendeklassinger.

Elevene fikk to gloseprøver på engelsk, og de måtte også svare på spørsmål om hvordan de bruker engelsk utenom skoletid og hvilke dataspillvaner de hadde.

Flinkere med vanskelige ord

Resultatet viser at de som spilte mye, hadde et større engelsk ordforråd og var flinkere til å forstå vanskelige ord enn jevnaldrende som ikke spiller dataspill.

I tillegg var det slik at jo vanskeligere ordene var, jo større ble forskjellen i ordkunnskap til spillernes fordel. Ordkunnskapen strakte seg altså utover typiske spilltermer.

– En vanlig misforståelse er å tro at gamere bare lærer seg spesielle spill-uttrykk. Men slik er det ikke. De lærer seg mer eller mindre vanlige ord og har generelt en større evne når det gjelder ordkunnskap og ordforståelse, sier Pia Sundqvist.

Serier og filmer

I studien inngikk også et mindre antall niendeklassinger som Sundqvist samlet inn oppgaver fra der bruken av avanserte ord ble analysert. Også her gjorde de dataspillende elevene det bedre enn dem som ikke spiller eller spiller sjelden.

Men også noen av dem som ikke spilte, var veldig flinke. Det gjaldt imidlertid bare dem som beskrev seg selv som storforbrukere av engelsk på fritiden.

– De ser mye på engelskspråklige serier og filmer og brukte sosiale medier på engelsk, for eksempel, sier Sundqvist.

Bytter om uten problem

Både dataspill og å se mye på filmer og serier innebærer altså en uformell måte å lære engelsk på utenfor skolen, at man får engelsken «på kjøpet», forklarer språkforskeren.

– Disse ungdommene har en veldig naturlig måte å forholde seg til engelsk på, det er helt ukomplisert. De ser ikke på seg selv som at de lærer engelsk, de bare bruker det. De veksler uten problem og ser ikke på det som noe rart i det hele tatt, påpeker Sundqvist.

Men omfattende dataspilling og skjermtitting har så klart også sine ulemper.

– Det kjenner vi alle til. Ingen synes at ungdommer skal sitte dag ut og dag inn og bare spille eller stirre på en skjerm. Det finnes også dem som blir avhengig, og da er det selvsagt problematisk, sier forskeren.

– Men for det engelske ordforrådet er det bra.

Andre saker å lese

Endelig satte Vegvesenet foten ned

12-05-2026 Leder Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Endelig satte Vegvesenet foten ned

(LEDER) Det finnes øyeblikk der byråkratiet fortjener applaus. Dette er ett av dem.

Les mer i RingeriksAvisa

Bølle fikk tilsnakk i sentrum

12-05-2026 Blålys brann politi ulykker Frank Tverran - avatar Frank Tverran

En høylytt og oppfarende mann skapte ubehag i Hønefoss sentrum mandag kveld – til slutt grep politiet inn.

Les mer i RingeriksAvisa

Netflix-serie om fotballherrene slippes 9. juni

12-05-2026 Sport NTB - avatar NTB

Netflix-serie om fotballherrene slippes 9. juni

Netflix-serien om Erling Braut Haaland og de andre VM-klare landslagsspillerne blir gjort tilgjengelig en uke før Norges første VM-kamp.

Les mer i RingeriksAvisa

Et stykke norsk industrihistorie på frimerke

11-05-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Et stykke norsk industrihistorie på frimerke

Når Blaafarveværket fyller 250 år, markeres jubileet med en egen frimerkeutgivelse fra Posten. Motivet løfter frem et av Norges mest kjente industrimiljøer – med røtter tilbake til 1700-tallet og en...

Les mer i RingeriksAvisa