Slettan er professor ved Universitetet i Agder, og forsker blant annet på kuldetoleransen til den beryktede parasitten.
– Flått produserer stoffer i kroppen som beskytter cellene mot frost. Det gjør at selv om temperaturen synker til frysepunktet, vil ikke cellene fryse til is. De kvikner til når temperaturen stiger igjen. Men blir det kaldt nok – og over lang nok tid – dør den, sier han til NTB.
Flåtten graver seg ned i vissent gress, blader og barnåler for å overleve vinteren. Sprengkulden som har herjet i store deler av landet, har ikke vært gunstig for flåtten, ifølge Slettan.
– Men i tillegg til at det har vært sprengkulde, har det også vært godt med snø, som danner et beskyttende, isolerende lag over bakken.
Nok av flått
Det hadde vært verre for flåtten uten det kraftige snøfallet.
– Under snøen merkes ikke kulda så godt. Så selv om mange flått bukker under i løpet av vinteren, vil det være nok av flått et stykke utpå vårparten igjen, slår forskeren fast.
Når temperaturen stiger, igjen, krabber flåtten opp til overflaten. Dermed er den på vei tilbake flere steder i landet.
Liker fukt
Dersom man vil unngå flått i løpet av årets sesong, bør man håpe på tørt vær utover våren og sommeren.
– Når flåtten er aktiv – det vil si når den sitter i gresset og venter på et dyr den kan feste seg til – er det verst for flåtten dersom det er tørt i været. Flått er avhengig av høy luftfuktighet for å klare seg. Derfor finner du mest flått der det er litt fuktige omgivelser, litt høyt gress og småbusker som gir skygge, steder som ikke er for utsatt for direkte, uttørkende, sollys, sier Slettan.
Han forteller at flåtten også trives godt i tett skog med blanding av ulike løvtrær som gir skygge, og et lag av visne blader på bakken som holder godt på fuktigheten.
Rekord
Fjoråret ble et rekordår i antall registrerte tilfeller av alvorlig borreliose etter flåttbitt.
Totalt ble det registrert 430 tilfeller, det høyeste antallet siden dagens meldingskriterier ble innført i 1995.
Blant dem som blir bitt av flått får rundt 2 prosent bitt som fører til sykdom. Bare rundt 10 prosent av disse tilfellene utvikler seg til en mer alvorlig borreliose, ifølge Flåttsenteret.
