Oppdatert 24.04.2018

Slår et slag for omdiskutert norsk kirkeklokkeringing

  • Skrevet av NTB–Mette Estep
  • Publisert i Nyheter
Kirkeklokkene til Hønefoss kirke Foto: Frank Tverran Kirkeklokkene til Hønefoss kirke

Hvorvidt kirkeklokker skal prege nærmiljøet er blitt ett debattert tema. For mange er lyden av kirkeklokker som kimer en nødvendighet for følelsen av høytid.

For andre igjen er kirkeklokkene uønsket, religiøs støy. I et samfunn med religionsfrihet er det av stadig flere sett som kontroversielt og til en viss grad provoserende at kirkeklokker skal ringe, kime og klemte til faste tider i mange minutter av gangen.

– Hensikten med kirkeklokker er å kalle folk til kirken. Det ringes for minne folk om gudstjenesten, når den begynner og når den er ferdig. For dem som ikke er opptatt av kirkeliv, kan ringingen kanskje oppleves som irrelevant og unødvendig, og særlig i byer der folk gjerne bor tett. Samtidig er kirkeklokker en del av kulturarven vår, det er en del av et felles lydbilde i samfunnet, og som betyr mye for mange – kristne eller ikke, sier kirkeverge Liv Barbro Veimodet i Sør-Aurdal kirkelige fellesråd til NTB.

Nasjonalt seminar

Aurdal Menighetsråd inviterer i mai til det første nasjonale seminaret om kirkeklokker, og det skal finne sted i Aurdal og på Fagernes i Valdres i Oppland. Målet er å øke bevisstheten og den generelle kunnskapen om klokketradisjon og ringing hos alt fra kirkelig ansatte og sogneråd, til kommuner og lærestedene ved universitetene – og folk flest med interesse for kirkeklokker og kulturarv.

– Det er stadig flere kirker som går over til elektronisk ringing, og en av grunnene for at vi drar i gang seminaret var et ønske om bevisstgjøring om tradisjonene og kulturen rundt kirkeklokkene, og som et alternativ til automatiseringen av kirkeklokkene, sier Veimodet.

Seminaret vil ta for seg kirkeklokkenes rundt tusen år lange historie i Norge og gi en innføring i ulike ringeteknikker og ringetradisjoner.

– Per i dag er det ingen som tar nasjonalt ansvar for den manuelle klokkeringingen i Norge, sier Veimodet.

Kultur eller religion

Norsk forening mot støy mottar årlig noen håndfuller klager på religiøs støy, de fleste av dem gjelder kirkeklokker, og sier det er et komplisert tema. De påpeker at kirkeklokkene ikke bare er unntatt reglene om helligdagsfred, men faktisk også pålagt å ringe til bestemte tider. Når nye kirkeklokker dukker opp i nærmiljøet kommer det gjerne oppfordring om å kutte ned på volumet og frekvensen på ringingen. I tillegg til at det ikke er statsreligion i Norge påpekes det gjerne at støyen ikke hører hjemme i et samfunn der stadig flere jobber skift og har behov for å hvile på ulike tider av døgnet. Et raskt søk på nett viser at temperaturen i kommentarfelt kan stige raskt når noen foreslår å kutte ut kiming med kirkeklokkene til for eksempel høytider som julaften og påskeaften.

Kirkeklokkene hadde en viktig samfunnsfunksjon som kommunikasjonsmiddel tidligere, og det finnes rutiner for bruk til ikke-kirkelige formål også, som å varsle katastrofer og gi melding om mobilisering. Mange påpeker at denne funksjonen ikke lenger er aktuell i et samfunn med internett og mobiltelefoni.

Flyr til Roma

Veimodet påpeker enda et poeng som har vært trukket fram i debatten og skal opp på seminaret i mai.

– Manuell ringing med kirkeklokker har jo gått på helsa og hørselen løs for kirketjenere, men heldigvis finnes det i dag gode metoder å ringe med klokkene på, samtidig som vi ivaretar både sikkerhet og helse, sier hun.

Når Norges kirkeklokker kimer påskeaften har de vært tause i tre dager, muligens på tur til Roma. Etter tradisjonen tier nemlig klokkene og orglet fra avslutningen av gloria under skjærtorsdagsmessen og fram til feiringen av oppstandelsen tar til påskenatt. Disse tre hellige dagene, triduum, råder stillheten, og ifølge legenden flyr kirkeklokkene da til Roma for å bli velsignet. Særlig i Sentral-Europa er flygende klokker er yndet påskemotiv, og i Frankrike er det også myte om at klokkene renner over av velsignelser, i form av sjokoladeegg som barna finner, når de returnerer.

kirkeklokker2
Kirkeklokkene heises på plass i Hønefoss kirke (Foto: Frank Tverran)

Fakta om kirkeklokker

  • Fra omkring år 500 er klokkeringing brukt for å kalle sammen til gudstjeneste, først i klostre, etter hvert også i kirker.
  • I Norge begynte man å ringe med kirkeklokker i middelalderen, for om lag tusen år siden.
  • Kirkeklokker er oftest støpt i bronse (22 prosent tinn og 78 prosent kobber) og klinger på ulike vis ved egenbevegelse.
  • I Norge finnes det også et stort antall kirkeklokker som er støpt av stål.
  • Det er 1.625 kirker tilknyttet Den norske kirke i Norge, og disse skal ringe med kirkeklokkene i henhold til et felles minimum fastsatt av Kirkemøtet.
  • Det skilles mellom ringing (mest vanlig, når selve klokken svinger på sin aksel), kiming (rask takt, for fest og høytid) og klemting (langsom takt, brukt etter gudstjenesten, ved sorg og annet).
  • Julaften, påskeaften og pinseaften kimes og ringes det en time. Klokkeringing finner også sted ved gravferd.
  • Også lokale ringeskikker holdes i hevd. Til ikke-kirkelige formål kan klokkeringing brukes for å varsle katastrofer og gi melding om mobilisering.
  • Kirkeklokkeringing var tidligere selvsagt, men med religionsfrihet blir det stilt spørsmål ved hvorvidt kristen forkynnelse skal dominere lydbildet i samfunnet
  • Nyere klokketårn er ofte utformet med klokkene hengende synlig, noe som ofte gir uforholdsmessig høy klokkeklang og har medført klager på støy.
  • For å spare penger, velger man også små klokker som har en langt mer påtrengende klang enn de større klokkene.
  • Alle kirkeklokker har inskripsjoner. De eldste er i runer og bærer preg av å være besvergelser.
  • Siden 1930-tallet følger kirkeklokkenes inskripsjoner i Norge en hovedlinje: De er korte og poengterte, de uttrykker viktige sider ved Kirkens tro og dens liturgiske liv, som ”Gloria in excelsis Deo”, ”Tro – håp – kjærlighet”, ”Jesus er Herre”, ”Kom, alt er rede!”, og viktigst av alt: ”Komme ditt rike”.
  • Olsen Nauen klokkestøperi i Vestfold er Norges eneste siden 1915.

(Kilder: Den norske kirke, Store norske leksikon)

Sist redigertlørdag, 31 mars 2018 11:23
  • SMS-tips: TIPS OSS: Send SMS til 97 59 55 20