En skilsmisse for fire år siden har derimot tæret hardt på økonomien hos showmannen, som hoppet så dårlig at IOC innførte nye regler for å hindre ham fra å delta i flere vinterleker.
Under Calgary-OL i 1988 ble «Eddie The Eagle» et verdensfenomen. Selv om idrettsprestasjonene var elendige, ble den livredde hopperens innsats i bakken en stor snakkis.
Hopperen med underbittet og de tykke brilleglassene som dogget så han knapt så, ble omfavnet av fansen. Briten ble sendt verden rundt i privatfly og dukket også opp som gjest hos Johnny Carson i «The Tonight Show» sammen med Burt Reynolds. Pengene strømmet inn, selv om titlene uteble.
– Jeg vil nok si at det dreide seg om rundt 1 million pund, sier Edwards til den svenske avisen Expressen.
Pengene forsvant nesten like raskt som Edwards fra hoppbakken.
– Pengene ble satt i et fond, men dem som passet på det hele satte ikke av nok penger til skatteinnbetaling og det endte med konkurs, sier den nå 54 år gamle hopperen.
– Den gangen var jeg forbannet. Jeg hadde lagt opp penger for dårligere tider, som jeg hadde lært fra min tid i byggebransjen. Man lærer av alle feil, og det er sak du ikke kan gå rundt og gruble over. Jeg valgte å se framover i stedet.
IOC innførte nye regler etter Edwards vågale hopping i 1988-OL. Det satte en stopper for den glade amatøren under påfølgende OL i Albertville (1992), Lillehammer (1994) og Nagano (1998).
Var redd hele tiden
Økonomien fikk på nytt en knekk for knappe fire år siden. Da ble hopperen skilt.
– Jeg har truffet en del damer og vært på dater, men jeg har ingenting imot å være singel, for jeg har så mye jobb for tiden. Nå vil jeg bare jobbe og tjene penger igjen. Skilsmissen kostet en hel del, jeg ble revet i stykker økonomisk, sier Edwards til Expressen.
I 2016 kom filmen «Eddie The Eagle» med Taron Egerton i rollen som kulhopperen. Da fikk en ny generasjon se hvordan Edwards flakset seg nedover i hoppbakken.
– Var du ikke redd?
– Jeg var redd hele tiden. Alle de andre hadde startet i ung alder. Jeg begynte med skihopping som 20-åring. Jeg visste hva frykte var og jeg visste hvordan det var å brekke bein. Men jeg var ikke skremt nok til å gi meg. Jeg forsøkte alltid å være så sikker som mulig. Frykten gjorde at jeg kunne konsentrere meg, og det var nok derfor jeg aldri brakk nakken, sier Edwards.
Uten snø, uten penger, uten trener
Britiske aviser omtalte hopperen som «loser» (taper), men fansen elsket den uredde hopperen.
– Det var vel fordi jeg var hoppsportens David mot de andre Goliat-nasjonene. Det er en farlig sport og siden jeg ikke var spesielt flink, tror jeg mennesker kunne relatere seg mer til meg enn Matti Nykänen, som bare fløy i vei, sier Edwards.
– Jeg kom fra et land uten snø, uten hoppere, hadde ingen penger, ikke utstyr, ingen trener, men likevel kom jeg dit og gjorde så godt jeg kunne, sier hopperen som aldri blir glemt – selv om han havnet desidert sist.
IOC fikk hindret flere OL-deltakelser, men historien om Eddie Edwards lever videre.
