For dersom Raw Air blir den suksessen Norges Skiforbund håper, må Vikersund virkelig trå til to ganger i løpet av kort tid. Skiflygings-VM står på programmet i januar, Raw Air-finalen i mars.
– Problemstillingen din er relevant og spennende, men gjennom å lykkes med vår målsetting om å gjøre Raw Air til verdens viktigste hoppturnering, blir det VM- og Raw Air-finale i Vikersund i 2022, sier hoppsjef Clas Brede Bråthen.
– Det blir to helger med skiflyging i Vikersund. Akkurat som når det er VM i Oberstdorf, starter likevel hoppuka i Oberstdorf. Målet er at Raw Air går akkurat som hoppuka, nemlig helt uavhengig av mesterskap, fortsetter den tidligere verdenscuphopperen.
Slås ikke sammen
Med Raw Air har norsk hoppsport sikret at Vikersund får årlige skiflygingsrenn.
– Det er ikke aktuelt å ta VM inn i Raw Air. Det vil bare bygge ned begge produktene, mener Bråthen.
– Målet er uansett å arrangere Raw Air. Det er aldri et år uten hoppuke, selv om det har vært VM i tre av bakkene som brukes. Det kan ikke bli sånn at når det er VM, så dropper vi Raw Air, advarer Bråthen.
Han glemmer aldri Raw Air-finalen i mars i fjor, et renn der det ble satt flere verdensrekorder.
– Raw Air-avslutningen med skiflyging er prikken over i-en. Den har du ikke i hoppuka. Det i fjor var helt ellevilt, sier Bråthen.
– Belastningen på hopperne var enormt tøff. De var gjennom 120 mil på reise og sju renndager før de kom til verdens største hoppbakke. Det er en fryktelig påkjenning. Bare det å tenke på at du skal sette utfor når du er så sliten. Heldigvis er bakken i Vikersund alltid godt preparert, og vi vet at sikkerheten er ivaretatt, fortsetter hoppsjefen.
Rå mental styrke
Robert Johansson flyttet verdensrekorden til 252 meter, før østerrikeren Stefan Kraft flyttet den til 253 meter.
– Hopperne hoppet sent i Granåsen kvelden før de kom til Vikersund. Så sto de opp ved fire, fem-tiden for å rekke charterflyet sørover. Så måtte de vente hele dagen i Vikersund på grunn av vinden. Var utøverne like nervøse som meg, så skjønner jeg nesten ikke at det gikk bra. Jeg så litt ekstra på noen av utøverne som jeg visste var «tippkandidater». De viste noe av den råeste mentale styrken jeg har vært borti, sier Bråthen.
– Og så kom tidenes flyfest den lørdagen. Vi har vel aldri sett maken, fortsetter hoppsjefen ivrig.
