Skatt:
Ektepar der den ene forsørger den andre, blir de store taperne i statsbudsjettet for neste år. Regjeringen vil fjerne skatteklasse 2, som gir høyere personfradrag og gunstigere beskatning for ektepar der den ene parten har lav eller ingen inntekt.
Inntektsskatten reduseres fra 24 til 23 prosent. Det betyr i snitt 400 kroner i skattelette for dem som tjener 750.000 til én million kroner, mens de med millioninntekt og mer i snitt får 1.700 kroner mindre i skatt.
Eiendomsskatten består, men regjeringen vil innskrenke kommunenes mulighet til å innføre eller øke den. Samtidig innføres det skatt på korttidsutleie av bolig, som vil ramme dem som har kastet seg på Airbnb-bølgen.
Høyere moms:
Sparte skattekroner kan imidlertid forsvinne i høyere moms. Regjeringen vil øke den laveste momssatsen, "moro-skatten", fra 10 til 12 prosent. Det gjør det dyrere å gå på kino, ta buss og drosje, se fotball og bo på hotell.
Økt rentebelastning:
Lavere skatt betyr også at verdien av rentefradrag på boliglån blir mindre. For en familie med 3 millioner kroner i gjeld utgjør denne effekten i dag 3.000 kroner i året sammenlignet med 2015. Om rentene dobles til 5 prosent, vil det gi en kostnadsøkning på 6.000 kroner, ifølge forbrukerøkonomene i Sparebank 1.
Dagpenger og enslige forsørgere:
Arbeidsløse og aleneforeldre kan gå trangere tider i møte. Regjeringen foreslår å stramme inn reglene for dagpenger, ved at det heretter ikke skal være mulig å samle opp inntjening over tre år. Dermed må man ha tjent minst 1 G (93 634 kroner) i løpet av siste år for å kvalifisere for arbeidsledighetstrygd.
Regjeringen vil også kutte støtten til enslige forsørgere med 13 prosent.
Aksjerabatt:
Vinnerne i statsbudsjettet er aksjesparere med høy formue. Regjeringen legger opp til at aksjeeiere bare skal måtte betale formuesskatt for 80 prosent av aksjenes reelle verdi. Det betyr en skatterabatt på 20 prosent for dem som er i posisjon til å betale formuesskatt. Regjeringen forslår en slik "aksjerabatt" for å få flere til å spare i aksjer heller enn i bolig og slik bidra til vekst i økonomien.
Denne "gavepakken" har en prislapp på rundt 765 millioner kroner.
Elbiler blir dyrere:
Regjeringen vil innføre en engangsavgift for elbiler, lik den som er for hybridbiler. Avgiften skal gjelde elbiler med vekt over to tonn. En tung Tesla kan dermed koste 70.000 kroner mer, mens lettere elbiler får en avgift ned mot 7.000 kroner. Det blir også dyrere å ha elbil som firmabil. De andre insentivene for elbiler, som gratis bompassering, blir videreført.
Andre endringer:
Barnehage: Regjeringen foreslår å øke maksprisen for en barnehageplass med 110 kroner per måned til 2.910 kroner fra 1. januar 2018.
Pendlere: Mister fradraget på 205 kroner per dag hvis de kan lage mat i boligen.
Alkoholavgift: Foreslås økt med 1,6 prosent. En flaske vin går dermed opp med omtrent en krone, og en liter brennevin med nesten fem kroner. Totalt har avgiften på en vinflaske i Norge nå passert 70 kroner.
Også røyk, snus og godteri blir dyrere etter avgiftsøkninger på mellom 1,5 og 1,9 prosent.
Legebesøk: Egenandelen går opp med 1,8 prosent.
Dyrere strøm: Elavgiften øker til 16,58 prosent per kilowatt.
NRK-lisensen: Øker med 108 kroner til 2.976 kroner i 2018.
Drivstoffavgift: Ingen endringer, men avgiften blir prisjustert.
Kontantstøtten: Blir ikke prisjustert og dermed stående på inntil 7.500 kroner i måneden for barn mellom ett og to år.
