Juni 2025: Rundt 47 000 norske spillere mottar melding fra Norsk Tipping med beskjed om at de har vunnet i milliongevinster i Eurojackpot. Enkelte melder sågar om milliardgevinster. Feiringen startet i de tusen hjem, men varer ikke lenge. Mange koste seg med fredagstaco da meldingen kom. Men sjelden har gleden forsvunnet så raskt hos så mange. Rundt 47 000 trodde de var blitt millionærer. Mange av dem er bosatt her på Ringerike. Det hele var en feil.

En menneskelig feil i omregningen av premier fra Eurocent til norske kroner gikk fryktelig galt. Lotteritilsynet konkluderte senere med at Norsk Tipping hadde brutt pengespilloven.

Noen av de berørte var fra vårt distrikt. Mennesker som fikk et lite øyeblikk av lykkerus – og så en gedigen nedtur. Og ironisk nok: Hvis de nå ønsker å spille andre steder, har det blitt langt vanskeligere.

For bare uker før skandalen rullet opp, hadde Lotteritilsynet sendt ut vedtak om DNS-blokkering av utenlandske spillsider. Først 57 domener i mars. Så 47 til i juni. Totalt over 100 nettsteder er nå sperret i Norge ved hjelp av såkalt DNS-blokkering.

Spillpolitikk i utakt med virkeligheten

Norge har i dag en enerettsmodell. Kun Norsk Tipping og Rikstoto har lov til å tilby pengespill til norske forbrukere. Men den praktiske virkeligheten er en annen. Rundt 200 000 nordmenn spiller fortsatt hver måned hos utenlandske nettcasinoer. Tallene har vært stabile siden 2021.

Hva skyldes det? For mange handler det om bedre spillutvalg, innskuddsbonuser og mer moderne løsninger – som live casino, gigantiske jackpotter og mobilvennlige apper.

Norsk Tipping kan ikke konkurrere med dette. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke har lov. Spilltilbudet er sterkt regulert av hensyn til ansvarlighet og folkehelse. Likevel opplever mange spillere tilbudet som begrensende og utdatert.

Når tilliten samtidig får en knekk – som etter Eurojackpot-feilen – forsterkes behovet mange føler for å se utenfor Norges grenser.

DNS-blokkering: Forbrukervern eller sensur?

Da regjeringen i 2022 samlet det tidligere regelverket i én helhetlig pengespillforskrift, ble det samtidig etablert en tydeligere ramme for hvordan ulovlig spillvirksomhet skal håndteres. Forskriften, som trådte i kraft 18. mars 2022, fastsatte blant annet krav til ansvarlig spill, forbud mot bruk av kreditt, og en absolutt aldersgrense på 18 år. Ikke minst ga den Lotteritilsynet lovhjemmel til å gripe inn mot aktører som opererer uten tillatelse i det norske markedet (§32).

I mai 2024 vedtok Stortinget en tilleggsendring i lovverket som ga grønt lys for å blokkere utenlandske spillsider direkte via internettleverandørene. Tiltaket gjelder nettsteder som aktivt retter seg mot norske spillere uten å ha tillatelse. Den nye loven trådte i kraft 1. januar 2025, og fra 1. april samme år ble DNS-blokkering teknisk innført hos alle norske nettleverandører.

Lotteritilsynet kaller det et forbrukerverntiltak. Kritikerne kaller det digital sensur.

Uansett definisjon – det virker. Flere operatører har rapportert nedgang på 30–40 % i norsk trafikk etter blokkeringen. Samtidig har søk etter "gratis VPN Norge" og alternative DNS-løsninger skutt i været, ifølge Google Trends.

Minst ti selskaper har i tillegg fjernet både norsk språk og kronevaluta fra sine sider for å unngå å bli blokkert.

Tillitsbrudd og teknologiske omveier

Eurojackpot-skandalen er ikke bare en enkeltstående feil. Den har satt hele enerettsmodellen i nytt lys. For hva skjer når det eneste tillatte spilltilbudet i landet svikter – og staten samtidig nekter folk å velge noe annet?

Spillere som forsøker å besøke blokkerte sider, møtes nå av en stoppside med informasjon om at domenet er blokkert. Men mange klikker seg bare videre. Eller bruker VPN. Eller slutter å spille helt.

Enkelte går tilbake til Norsk Tipping, som nylig meldte sitt sterkeste resultat noensinne (2024). Men tallene gir ikke det fulle bildet. For det økte trykket på Norsk Tippings spill skyldes delvis at mange ikke lenger kommer inn på alternativene.

Spørsmålet som nå stilles i politiske miljøer er: Er dette bærekraftig?

Økonomi og ansvar – men for hvem?

I 2024 ble det omsatt for minst 700 millioner kroner i spill utenfor den regulerte modellen, ifølge Kulturdepartementet. Disse pengene går verken til breddeidrett, kultur eller frivillighet. De forsvinner ut – samtidig som risikoen for spilleproblemer øker.

Men dagens system har også svakheter. Universitetet i Bergen anslår at rundt 55 000 nordmenn har et spilleproblem, og ytterligere 120 000 befinner seg i risikosonen. Dette gjelder både regulerte og uregulerte aktører.

Og når Norsk Tipping selv sender ut falske vinnerbeskjeder – hva slags signal sender det til de som tror de spiller i et trygt, statlig system?

Politisk splid om veien videre

Det er stor uenighet blant landets politiske partier om hvordan fremtidens spillmarked i Norge bør se ut. Enkelte partier ønsker å oppheve enerettsmodellen og åpne for en lisensordning, etter inspirasjon fra Danmark og Sverige. De mener at det allerede finnes et stort uregulert marked, og at det er bedre å få kontroll gjennom lisens og skattlegging enn å forsøke å stenge alt ute.

Argumentene for lisens inkluderer: bedre kontroll, økte skatteinntekter, felles ansvarlighetstiltak, og økt valgfrihet for spillerne. Flere peker også på at man da kan innføre et nasjonalt register for selvekskludering, der spillere som ønsker det, kan sperre seg fra samtlige spillselskaper – ikke bare Norsk Tipping.

Andre partier holder fast ved dagens enerettsmodell, og mener at en liberalisering vil føre til økt forbruk, mer aggressiv markedsføring og større risiko for spilleavhengighet – særlig blant sårbare grupper. Enkelte tar til orde for å stramme inn enda mer, med forbud mot all pengespillreklame og ytterligere begrensninger i tilgjengelighet og teknologi.

Foreløpig har regjeringen valgt å avvente. En helhetlig vurdering av blokkeringstiltakene og markedsutviklingen er ventet når Lisensutvalget legger frem sin rapport i juni 2026.

Bransjeorganisasjonen NBO hevder lisens gir mer kontroll og bedre forbrukervern. Motstanderne, som Actis og Redd Barna, advarer mot økt tilgjengelighet, reklame og normalisering.

Hva med Hønefoss og Ringerike?

Lokalt har det vært lite politisk debatt om spillpolitikken. Men flere av dem som ble rammet av Eurojackpot-feilen, kommer nettopp fra vår region. Historiene har ikke vært løftet frem – men de finnes.

Folk som trodde de skulle betale ned boliglån. Overraske familien. Eller bare feire en sjelden lykke. I stedet ble det tomhet og frustrasjon.

Denne tillitskrisen handler ikke om storpolitikk i Oslo. Den handler om ekte mennesker – over hele landet. Når folk mister tillit til systemet, og samtidig nektes alternativer, blir det ikke bare et spørsmål om politikk. Det blir et spørsmål om rettferdighet.