Ringerike – negativ utvikling
Ringerike kommune hadde i 2024 et netto driftsresultat på -2,5 %, noe som tilsier at kommunen brukte mer penger enn den hadde inntekter til. Samtidig har kommunen en netto lånegjeld på hele 100,5 % av driftsinntektene – altså like stor gjeld som ett helt års inntekter. Disposisjonsfondet, som er kommunens økonomiske buffer, utgjør bare 6,2 % av driftsinntektene.
Det samlede bildet gir Ringerike en handlingsromindeks på -0,29, noe som plasserer kommunen i den svakeste økonomiske kategorien ifølge KS.
Hole – faller også under kritisk grense
Også Hole kommune befinner seg i økonomisk uføre. Netto driftsresultat er på -4,4 %, mens netto lånegjeld ligger på 62,8 % av driftsinntektene. Disposisjonsfondet er nesten identisk med Ringerikes, på 6,1 %.
Hole oppnår en handlingsromindeks på -0,31, noe som indikerer at også denne kommunen har et alvorlig svekket økonomisk handlingsrom.
Jevnaker – et lysglimt i regionen
Mens Ringerike og Hole sliter, er bildet mer positivt i Jevnaker. Kommunen hadde et netto driftsresultat på +1,8 %, og en relativt lav netto lånegjeld på 68,4 %. Enda viktigere er et solid disposisjonsfond som utgjør 21,0 % av driftsinntektene.
Dette gir Jevnaker en handlingsromindeks på 3,32 – blant de høyeste i regionen, og klart over landsgjennomsnittet.
Et speil av en nasjonal krise
Tallene fra de tre kommunene i Ringeriksregionen speiler den nasjonale utviklingen. På landsbasis krympet kommunenes disposisjonsfond med 10 milliarder kroner i 2024, og bare 121 av landets kommuner vurderes å ha tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Til sammenligning var tallet året før betydelig høyere.
Rune Bye i KS peker på at vi må nesten 40 år tilbake for å finne tilsvarende svake resultater, mens kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) erkjenner at året har vært ekstremt krevende.
Krever hard prioritering
Både Ringerike og Hole må nå prioritere beinhardt. Det betyr kutt i investeringer, strammere budsjetter og tøffere prioriteringer innen skole, helse og omsorg. Jevnaker har fortsatt et økonomisk pusterom, men også der vil nasjonale føringer og prisvekst legge press på fremtidige budsjetter.
Med store investeringer planlagt, ikke minst i byutvikling og skolebygg, kan økonomisk handlefrihet raskt forsvinne om ikke tiltak iverksettes i tide. Regionens politikere har en krevende oppgave foran seg.
