lørdag, 24 august 2019 11:01

– Man kan ikke lage vafler uten vaffeljern

Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Kong Harald er glad i vafler. Kong Harald er glad i vafler. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Lørdag er det 150 år siden vaffeljernet ble patentert. Selv om du ikke kan lage vaffel uten vaffeljern, har bakverket røtter tilbake til antikkens Hellas.

vaffel tegning

– Vaffelen er folkemat. Alle liker jo vafler, sier forsker Eva Narten Høberg ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Hun forsker på mattradisjoner og har skrevet artikkelen om vafler i Store norske leksikon.

Lørdag er det 150 år siden den amerikanske oppfinneren Cornelius Swartwout tok det første patentet på vaffeljernet. Vaffelen har likevel røtter helt tilbake til antikkens Hellas, mens de første jernene med de karakteristiske rutemønstrene ble smidd i Tyskland og Nederland på 1300-tallet.

Her i Norge blir vaffelen først omtalt i kilder fra 1700-tallet.

5,2 millioner solgte jern

Tall NTB har fått fra Elektronikkbransjen viser at det i fjor ble solgt 263.000 vaffeljern i Norge.

Høberg er klar på at nettopp jernet er det som gjør vaffelen til en vaffel.

– Man kan ikke lage vafler uten vaffeljern. Vi har en del retter som ligner veldig på vaffelen, slik som pannekaker, sveler og melkekaker, men disse steker vi på takke eller i stekepanne, sier hun.

Da registreringen av vaffeljernsalget begynte i 1987, ble det solgt 94.000 jern, og siden den gang har salget gått jevnt og trutt oppover, med 277.000 solgte jern i 2013 som en foreløpig topp. Til sammen er det solgt 5,2 millioner vaffeljern siden 1987. Hvis alle jernene skulle ha vært i bruk i dag, tilsvarer det omtrent ett vaffeljern per innbygger i Norge.

Forskeren tror økningen i salget skyldes at vaffelen har blitt mer populær, heller enn at folk bytter ut jernet sitt oftere enn før.

– Vi er opptatt av kulturarven vår og det særnorske i større grad enn tidligere. Det ser vi mye av i trendforskningen, og jeg tror det også gjelder her, sier Høberg.

Vaffel med kjøttrull

– Her i Norge finnes vaffeljernet i de tusen hjem. Det skiller Norge fra Europa for øvrig. Vafler er populært i mange andre land også, slik som i Frankrike og Belgia, men der er det ikke like vanlig å ha vaffeljern hjemme, sier Høberg.

Hun påpeker at selve vaffeloppskriften ikke er så annerledes fra den de bruker i andre deler av verden.

– Det karakteristiske for den norske vaffelen er hjerteformen, og hva vi har på. Her er det interessante kulturelle forskjeller. De fleste bruker syltetøy og rømme eller brunost, men på Helgeland og i Nord-Trøndelag har de salt pålegg som kjøttrull eller egg og ansjos på. Det synes gjerne vi andre lenger sør er veldig rart, sier forskeren.

Hun kommer også med noen vaffelrøretips.

– Jeg er tilhenger av å bruke byggmel, som også de første vaflene i Norge ble laget med. Dette melet har en unik næringssammensetning som hvetemel ikke har. I tillegg anbefaler jeg å bruke mye egg, som også er fantastisk ernæringsmessig, sier Høberg.

Andre saker å lese

Endelig satte Vegvesenet foten ned

12-05-2026 Leder Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Endelig satte Vegvesenet foten ned

(LEDER) Det finnes øyeblikk der byråkratiet fortjener applaus. Dette er ett av dem.

Les mer i RingeriksAvisa

Bølle fikk tilsnakk i sentrum

12-05-2026 Blålys brann politi ulykker Frank Tverran - avatar Frank Tverran

En høylytt og oppfarende mann skapte ubehag i Hønefoss sentrum mandag kveld – til slutt grep politiet inn.

Les mer i RingeriksAvisa

Netflix-serie om fotballherrene slippes 9. juni

12-05-2026 Sport NTB - avatar NTB

Netflix-serie om fotballherrene slippes 9. juni

Netflix-serien om Erling Braut Haaland og de andre VM-klare landslagsspillerne blir gjort tilgjengelig en uke før Norges første VM-kamp.

Les mer i RingeriksAvisa

Et stykke norsk industrihistorie på frimerke

11-05-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Et stykke norsk industrihistorie på frimerke

Når Blaafarveværket fyller 250 år, markeres jubileet med en egen frimerkeutgivelse fra Posten. Motivet løfter frem et av Norges mest kjente industrimiljøer – med røtter tilbake til 1700-tallet og en...

Les mer i RingeriksAvisa