Full meieridrift rundt 1900 (Foto: Congress Library, utsnitt)
Børsemaker Gulbrand Skaug eide før bybrannen i 1878 et lokale på Nordsiden i Hønefoss. Lokalet lå i enden av det som i dag heter Hammerbrogaten.
Skaug var født i Haug i 1811. Han var veldig engasjert i byens ve og vel og satt bl.a. i det første bysyret. Som børsemaker var han også tilknyttet forsvaret og måtte rett som det var på lange tjenestereiser. Den 7 år eldre kona Ingebjørg Helene kom fra Våler. I 1865 bodde familien på nordsiden i Hønefoss. De hadde da en ugift datter på 21 år boende hjemme. Hun hadde det flotte navnet Thea Jeanette.
Gården var ganske stor, og det var tilsammen 14 mennesker med stort og smått som oppholdt seg der.
Danselokale
Den store bygningen på hjørnet av Hammerbrogaten og Lagesens gate utgjorde en del av gården. Denne ble brukt som danselokale og gikk under navnet Skaugsalen. Senere, i 1873, ble den første metodistmenigheten i Hønefoss stiftet her. Og lokalet må ha vært ganske stort, for helgen etter stiftelsen var det 400 mennesker på et møte. I dag holder metodistene til i Arcaden i Hønefoss.
Skaugsalen er den store bygningen til venstre i bildet (Foto: Axel Lindahl)
Under den store bybrannen på nordsiden 12. august 1878, brant alle bygningene som lå der hvor Nordre Park igger i dag. Også Skaugsalen gikk med i den brannen.
Meieri
Det nyetablerte Hønefoss Meieri var på jakt etter tomt. Branntomten til børsemaker Skaug var vel egnet - spesielt fordi den hadde innlagt egen vannledning. Den 21. mai 1879 ble det skrevet kontrakt, og kjøpesummen var kr 9.200,- Med i kjøpesummen var også forsikringsoppgjøret for den nedbrente bygningen.
Meieridriften startet opp 10. mai 1880. Meieriet ble en kjempesuksess og allerede etter tre års drift måtte de utvide bygningene. I 1914 flyttet meieriet ut. Da greide de ikke lenger å dekke etterspørselen der de var. I de følgende årene var det forskjellig forretningsvirksomhet i gården. Norsk Elektrisk Apparatfabrikk AS tok i 1920-årene over lokalene i den gamle meieribygningen.
Handelsskole
Fra 1936 til 1993 ble lokalene bruket av Frøhaug og Wathnes handelsskole. Etter innføringen av skolereformen i 1994, var det ikke lenger marked for en privat handelsskole i Hønefoss. Etter dette var det kulturskole, ungdomsklubb og andre kulturaktiviteter i lokalene.
Slik så stedet ut i 2010 (Foto: Frank Tverran)
Kilder:
Digitalarkivet: Folketelling for Hønefoss 1865
Ropeid, Andreas: Hønefoss, Bind 2 og 3
Stokkeland, Kolbjørn: Ringerikes Meieri 100 år
Drange, Sverre: Hus og historie i Hønefoss