Dødsårsaksregisteret fra instituttet viser at det bare i 1988 er registrert et høyere antall selvmord på ett år enn i 2023.

– Det høye antallet føyer seg inn i en trend som begynte før pandemien med økende selvmordstall, sier overlege Marianne Strøm ved Dødsårsaksregisteret.

Flere menn enn kvinner begår selvmord, og i 2023 var 71 prosent av selvmordene hos menn, slik det også har vært tidligere år.

Samtidig var både alkohol- og narkotikautløste dødsfall høye i fjor. Disse dødsfallene overlapper delvis med selvmord og ulykker.

Flere døde av ytre årsaker

Totalt døde 43.685 personer bosatt i Norge i fjor.

363 døde av overdoser, noe som er det høyeste antallet slike dødsfall på ett år siden 2001. 62 av dem døde som følge av syntetiske opioider som buprenorfin, fentanyl og protonitazen.

Dette er det høyeste antallet slike dødsfall noensinne.

I fjor registrerte FHI 450 alkoholutløste dødsfall – 55 flere enn året før og det høyeste antallet i Dødsårsaksregisterets statistikk siden 1996.

Til sammen døde 2141 personer i ulykker i fjor, noe som utgjør nærmere 5 prosent av alle de registrerte dødsfallene. Dødsfall som ikke skyldes sykdom, men ytre årsaker, står for over halvparten av dødsfallene hos personer under 40 år.

Kreftdødeligheten faller

Den hyppigste dødsårsaken i fjor var, som tidligere år, kreft, men kreftdødeligheten fortsetter å falle.

11.027 personer døde av kreft i fjor, som er 262 færre enn i 2022. Dødelighet på grunn av lymfekreft, kreft i lunge, strupe og prostata er den laveste noensinne.

Heller ikke antallet døde av hjerneslag, hjerneblødning og akutt hjerteinfarkt har vært lavere noe annet år.

Etter en økning i pandemiårene, gikk hjerte- og kardødeligheten ned igjen i 2023 til et nivå tilsvarende før pandemien.

– Det skyldes blant annet at disse tilstandene har blitt mindre vanlig og at behandlingen har blitt bedre, sier Strøm.