Opprettelsen av et slikt femårig fond er blant det som skal diskuteres på Natos utenriksministermøte i Brussel onsdag og torsdag.
Et eventuelt vedtak blir tatt på Nato-toppmøtet i juli.
Fondet kan samtidig bety at Nato for første gang sender våpen og ammunisjon direkte til Ukraina, ved at det tar hånd om donasjoner som landene hittil har gitt individuelt.
Trump i skyggene
Ifølge den britiske avisa Telegraph har Stoltenberg understreket overfor medlemslandene at alliansen må endre måten bidrag gis på for «å beskytte hjelpen til Ukraina mot politiske vinder».
I USA har Trump-supportere i månedsvis hindret en større støttepakke til Ukraina.
I tillegg lurer en eventuell valgseier til Trump i skyggene. Hans uttalelser om Nato, særlig om at USA ikke nødvendigvis vil komme et annet Nato-land til unnsetning dersom Russland angriper, har skapt uro i rekkene.
Planen innebærer også at Nato delvis tar over ledelsen av Ukraine Defense Contact Group (UDCG) – også kalt Ramstein-gruppa – som i dag ledes av USA.
Fra Nato-hold heter det at det vil sikre en mer stabil og langsiktig ledelse av gruppa, som nå består av over 60 land.
Men det er fortsatt uklart om alle medlemslandene vil støtte de ulike grepene. Ungarn har for eksempel lenge vært imot å gi militær støtte til Ukraina.
Beskjed til Putin
Nato vil samtidig gi en krystallklar beskjed til Russlands Vladimir Putin: Nato kommer til å stå ved Ukrainas side både på kort og lang sikt.
– Vi må gi Putin klar beskjed om at tiden ikke er på hans side, sier en høytstående Nato-kilde til NTB.
– Det er en reell overbevisning og vilje i alle Nato-land til å sørge for at Ukraina vinner fram. Når vi ser at det blir vanskeligere, som nå, må vi sørge for å ta grep for å holde Ukraina flytende, sier Nato-diplomaten.
Den siste tiden har Russland gjennomført massive luftangrep mot ukrainske byer og blant annet slått ut elforsyningen flere steder. I tillegg har de russiske styrkene hatt noe framgang på slagmarken.
Men én ting ligger helt fast: Nato skal ikke bli en del av krigen.
2024 kan bli svart
Både i Nato og EU er det fullt fokus på å få opp tempoet i Europas forsvarsindustri. Men slikt tar tid.
Derfor kan 2024 bli det mørkeste året for Ukraina.
Den siste tiden har Russland gjennomført massive luftangrep mot ukrainske byer og blant annet slått ut elforsyningen flere steder. I tillegg har de russiske styrkene hatt en liten framgang på slagmarken.
Det skyldes ikke minst at Ukraina mangler luftvern og artilleriammunisjon. Ifølge Nato-kilder har Russland nå seks ganger flere artillerigranater enn Ukraina.
Til neste år er håpet imidlertid at innebygde svakheter i Russland vil begynne å merkes.
– Selv om det er tøffe kår nå, er det ingen panikk, sier en annen Nato-kilde.
Hasteinnkalt til møte
Torsdag er det likevel blitt hasteinnkalt til et møte i Nato/Ukraina-rådet.
Samtidig vil ikke Nato pushe på Ukraina for å gå inn i fredsforhandlinger.
– Vi kan ikke feste lit til Russland. Derfor har vi heller ingen troverdig partner å forhandle med. Det fins ingen tro på at Putin vil overholde en avtale, sier en av kildene.
Håpet er heller at krigen skal begynne å svi for Russland over tid.
Historisk
Utenriksministermøtet blir historisk på flere vis:
Det er første gang Sverige er med som fullverdig Nato-medlem.
– Dette gir helt nye muligheter i forsvarssamarbeidet, spesielt i nord, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Han er til stede på Nato-møtet på torsdag, som blant annet er viet en markering av alliansens 75-årsdag.
I tillegg markerer en rekke land i Øst-Europa og Baltikum henholdsvis 20- og 25-årsjubileum som Nato-medlemmer.
Hvem blir ny Nato-sjef?
Et annet spørsmål som henger i lufta, er hvem som skal ta over etter Jens Stoltenberg.
Nederlands Mark Rutte ligger etter sigende best an med støtte fra rundt 90 prosent av Nato-landene.
Men det var før Romanias president Klaus Iohannis overraskende kastet seg inn i kampen i midten av mars.
Nato har hittil ikke hatt en generalsekretær fra Øst-Europa.
