Når vannet blir i veien

  • Skrevet av Siri Marte Kværnes / NTB
  • Publisert i Magasinet
Spesial FLOM: Vi må regne med flere situasjoner som dette framover. Her fra Lørenskog i 2015, da regnet øste ned og vannstanden steg. Mange biler måtte reddes. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix FLOM: Vi må regne med flere situasjoner som dette framover. Her fra Lørenskog i 2015, da regnet øste ned og vannstanden steg. Mange biler måtte reddes.

Mer nedbør, tettere bebyggelse og gamle ledningsnett skaper stadige oversvømmelser. Byplanleggerne må tenke nytt for å få oss tørrskodde inn i framtida.

Det skjer gang på gang: Et skikkelig regnskyll sprenger kapasiteten i avløpsnettet og etterfølges av oversvømte gater, trafikkaos og vannfylte kjellere. Og det er ikke så lett å være avløpsrør i dagens Norge. Ikke nok med at det regner mer enn før, men urbanisering presser kapasiteten ytterligere. Vi blir flere om rørene, og det blir færre områder der vannet naturlig kan synke ned i bakken.

Nå ser byplanleggerne til naturen for å bekjempe flom i gatene. Flere planter, åpne bekker og grønne tak er blant tiltakene som både er nyttige og skaper trivsel.

– Nye rør koster så mye at det ikke er noe alternativ å skifte ut alt. Da prøver man i stedet å håndtere overvannet lokalt, sier ingeniørprofessor Oddvar G. Lindholm ved fakultet for realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Overvann er regn- og flomvann som renner av på overflater som tak, veier og andre tette flater.

flom2

GRØNT: I Klimakvarter Østerbro i København er mye asfalt fjernet til fordel for grøntarealer og løsninger som skal gjøre området bedre rustet i styrtregn. Her fra Tåsinge plads. Foto: Charlotte Brøndum

Graver fram bekker

Tiltakene kalles gjerne lokal overvannsdisponering, eller LOD-tiltak. De kan grovt sett deles inn i tre trinn: Å legge til rette for at nedbøren kan synke ned i grunnen, å forsinke vannets vei ned i rørsystemet, og å lage flomveier der vannet gjør minst mulig skade.

– Et grønt tak klarer ikke å ta unna vannet hvis det virkelig fosser. Men det hjelper når mange små tiltak fungerer sammen. Og så gjelder det å finne en balanse mellom kostnader og skader, sier Lindholm.

Første trinn krever at det finnes overflater som kan ta imot vann, slik som gress, trær og annen vegetasjon. Regnbed og torvtak er eksempler på slike tiltak. Andre trinn, som holder vannet tilbake på overflaten, kan være åpne dammer, og renner som leder vannet ut på gata, ikke rett i avløpsrørene.

– Man kan sammenligne det med T-banen, der det blir rush når alle skal reise samtidig. Det er bedre hvis man fordeler trafikken på flere tider, hvis vannet renner over lengre tid, sier Lindholm.

flom3

URBANISERING: Når vi bor tettere, blir mye nedbør en større utfordring. Ubebygd område: Nedbør har små konsekvenser for avrenningen. Delvis bebygd område: Nedbør har middels store konsekvenser for avrenningen. Tettbebygd område: Nedbør kan ha store konsekvenser for avrenningen. Ill.: SINTEF Byggforsk

Bekker som tidligere ble lukket og lagt i rør, åpnes nå for å få større kapasitet, slik som Hovinbekken i Oslo. Tredje trinn er å lage åpne flomveier. Når det blir virkelig mye vann, må man forsøke å kontrollere hvilken vei det tar. Man kan for eksempel peke seg ut en spesiell gate, og sikre denne ekstra godt mot flomskader.
Mer nedbør

Akkurat hvor vått det framtidige Norge blir, er det ingen som vet. Men et samlet fagfelt melder om mer nedbør, både middelnedbør og korttidsnedbør, slik som ekstremskurer. Det er disse hissige skurene byenes avløpssystemer ikke klarer å ta unna.

– Korttidsnedbøren kommer til å øke mer enn middelnedbøren. Vårt råd er at man skal ta høyde for at korttidsnedbøren kan øke med 40 prosent innen utgangen av århundret, sier klimatolog Inger Hanssen-Bauer, som er leder for Norsk Klimaservicesenter (KSS).

Den generelle nedbørsmengden i samme periode er anslått til å øke med 7–23 prosent, sannsynligvis rundt 18 prosent i gjennomsnitt for Norge. Målinger underbygger at utviklingen er i gang. Tall fra Oslo de siste 50 årene viser for eksempel at korttidsnedbøren har økt minst dobbelt så mye som middelnedbøren.

– Utviklingen har gått skremmende fort – fortere enn modellene våre tilsier. Men det handler om en kombinasjon av klimaendringer og naturlige variasjoner, og vi antar at de naturlige variasjonene også har spilt en viktig rolle, sier Hanssen-Bauer.

Dyrt og vått

Sommeren 2011 fikk københavnerne en skikkelig kalddusj da det kom 120 millimeter nedbør på to timer. Det ble skader for 10 milliarder kroner, ifølge Lindholm. Den regntunge sommerdagen blir ofte brukt som eksempel på hvor vått og dyrt et skybrudd kan bli.

flom4
FLERBRUK: Prosjektet sØnes i danske Viborg er et eksempel på flerbruk i overvannsløsninger. En rensedam tar seg av regnvannet og har samtidig blitt en bypark. Foto: Orbicon FOTO: CARSTEN INGEMANN /

København kommune har satt av flere milliarder kroner til tiltak som skal beskytte byen mot følgene av skybrudd. Østerbro, som kalles Københavns første klimatilpassede bydel, går foran som et godt eksempel. Der fjernes asfalt til fordel for frodige og viltvoksende hager, og det lages systemer for oppsamling av regnvann og skybruddsveier som kan lede vannet helt til havnen. Klimakvarteret har fått plass på den grønne tenketanken Sustainias liste over de 100 beste bærekraftsløsningene i verden.

Tiltak som på Østerbro har hyggelige bieffekter i form av blå og grønne byrom for innbyggere og større biologisk mangfold. Prosjektet viser også at det er mulig å bekjempe overvann i allerede utbygde områder.

– Tiltak mot overvann handler om både nytte og hygge, og det er et stort poeng, sier Lindholm.

Noen tiltak mot overvann

Regnbed: Beplantet forsenkning i terrenget, der vann lagres på overflaten og sakte synker ned i grunnen eller overvannsnettet.

Gresskledde vannveier: En grønn grøft der mindre skurer kan infiltreres, kraftigere regn forsinkes og ekstremregn avledes.

Grønne tak: Vegetasjon på takene som erstatter noe av den naturlige infiltrasjonen som tapes ved utbygging. Det demper også avrenningen fra taket ved styrtregn.

Regnhøsting: Oppsamling av regnvann til vanning vil hindre at regnvann renner til renseanleggene.

Flerfunksjonelle fritidsområder: Områder som gir plass til lek og friluft, og som i tillegg håndterer regnvann. Områder som sjelden brukes i styrtregn og som kan tåle å stå litt under vann.

Kilde: Ovase.no