Slik bodde folk ute i selve fossen i bydelen Øya (Copyright RingeriksAvisa)
Det var ikke bare sager ved Hønefossen i gamle dager. Det var også en rekke møller. Hele 15 møller kjenner man til og den eldste kan dateres til før 1684.

Den fossen vi i dag har i Hønefoss, var bare en av tre fosser som kom ned på nesten det samme stedet. Den fossen som vi kan se i dag, hadde fra gammelt av navnet Sigtefoss. Du har kanskje hørt navnet "Siktet hvetemel"?

Ja, fossen hadde navn etter hvilken nytte den gjorde. Siktet mel blir malt så mye at skallet og kimen blir skilt fra kornet. Innholdet av fiber, vitaminer og mineraler blir betraktelig redusert, men melet blir fint og hvitt. Og dette var populært. En av møllene i fossen hadde også navn etter det populære melet - den het "Storsigta".

I 1865, tretten år etter at Hønefoss hadde fått bystatus, hadde byen 1025 innbyggere fordelt på 172 forskjellige hus.

Av disse husene lå 26 i det området på og inntil fossen som ble kalt "Øen" eller Øya. I dette området bodde det midtvinters 143 personer.

Flere av husene sto ubebodd vinterstid, noe som hadde sammenheng med at sag- og mølledrift var sesongbetont. Her ute lå det også en del bygninger som ikke var boliger. Det var sager og møller.

I Damstuemøllen bodde møller Ingebrigt Jonassen med familie. Det var Lars Lie som eide møllen.

Jonassen var opprinnelig ådøling, men flyttet til Hønefoss rundt 1860. Han hadde da nylig fylt 30 og med på flyttelasset var kona Helle og ungene Johan og Berte. I 1865 hadde de også ungene Karen og Andreas. Møllerdrengen Christian på 18 bodde også i huset.

Denne mølla lå syd for fossen like ved den gamle brua som gikk over der på den tiden. Omtrent litt innenfor hvor det i dag er inngang til Ringerike Stormarked.