lørdag, 11 april 2020 11:30

Våren er full av blomstrende koronaspråk

Skrevet av NTB-Nina Haabeth
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Dorullskam er et av nyordene Språkrådet har observert i koronatidene. Til tross for at myndighetene og butikk-kjedene oppfordret folk til ikke å hamstre, kjøpte mange mye dopapir i den første koronatiden. Dorullskam er et av nyordene Språkrådet har observert i koronatidene. Til tross for at myndighetene og butikk-kjedene oppfordret folk til ikke å hamstre, kjøpte mange mye dopapir i den første koronatiden. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Språkvitere finner mange lyspunkter i en ellers vanskelig tid. 

Språket koronablomstrer.

Koronapandemien har mange konsekvenser. Noen er heldigvis mindre dramatiske og skumle – som de språklige.

Språkrådet er overveldet over den store mengden nyord som brukes for å beskrive ulike sider ved den helt nye situasjonen som nå preger landet.

Overraskende sammensetninger

Åse Wetås er direktør i Språkrådet. Hun sier at mange av nyordene er overraskende i seg selv, men gir mening i den situasjonen vi er i.

– Ta bare ordet hytteskam. Hvem skulle for bare en måned siden tenkt seg at skam og hytte kunne kobles. Nå skjønner alle hva det betyr, sier Wetås til NTB.

Det samme gjelder dorullskam og hosteskam.

Kjente mønstre

Hun observerer at det er svært mange nyord som settes sammen i et kjent mønster – som de tidligere kjente ordene kjøttskam, flyskam etc.

– Mange nyord har korona- som forklarende førsteledd, som substantivet koronafest og adjektivet koronapermittert, sier hun.

Stor kreativitet

Det utvises også stor språklig kreativitet. Som korontene og hjemmekorontor.

– Disse ordene er laget med kreativitet og humor. Eksempler på tidligere slike sammensetninger er burkini og brexit, der man altså slår sammen deler av ord.

– Vi vet jo fra før at språket hele tiden forandrer seg. Nyord oppstår i takt med nye situasjoner eller forhold vi trenger å snakke om. Vi får et ekstremt stort behov for å beskrive det som skjer, sier språkviteren.

Hun viser blant annet til balkongklapping, vinchat, karantenekonsert, søringkarantene.

– Vi trenger å kommunisere. Gjennom språket finner vi ord som samler og forene oss. Det er veldig viktig. Det blir en slags terapi, understreker hun.

Medisinske ord blir allmenne

Wetås trekker også fram viktigheten av å ha et godt, norsk fagspråk.

Medisinske og smittefaglige ord vandrer inn i det allmenne ordforrådet, som viruskappe, smittekurve og bremsemodell.

– Det er viktig at fagspråket er tilgjengelig for oss vanlige folk når vi trenger å gjøre oss kjent med det, understreker hun.

– Under alvorlige samfunnsutfordringer er det svært viktig med et språk som politikere og folk flest kan forstå. Koronakrisen gir tydelig beskjed om at vi må ta vare på det norske fagspråket, sier Wetås.

Hun innrømmer at koronatidene er svært interessante for språkvitere.

– Vi er selvsagt ikke glad for koronakrisen, men for alle som observerer språk, er dette interessante og fascinerende tider, sier hun.

Nyordene står i koronakø.

Her er et knippe nyord som er oppstått under koronakrisen

  • søringkarantene
  • hostebot
  • hytteskam
  • vinchat
  • hjemmekorontor
  • korontene
  • koronadugnad
  • karantenekonsert/fest
  • virtuell fredagspils
  • avstandstur
  • koronafast
  • karantenekroppen
  • karantenegruppe
  • sjokkdigitalisering
  • hjemmeisolasjon/selvisolasjon
  • smittekurve
  • klappeaksjon
  • koronakrisepakke
  • koronakrakk
  • koronalov