En hel karavane har ankommet hotellet. Sikkert fornemt besøk. Ukjent fotograf. Bilde utlånt av Tov Tinnboe

Glatved Hotel i Hønefoss var i sin tid et av landets beste og mest berømte hoteller. Her bodde keisere, konger og presidenter under sine norgesopphold. Hotellet brant ned til grunnen i desember 1941.

Allerede på begynnelsen av 1700-tallet hadde Ridderfamilien slått seg ned på den tangen som ligger der elvene Begna og Randselva møtes. Dette stedet ble kalt Bilthuggertangen. Ytterst på denne tangen bygde sagfut Lars Hansen Ridder (1738-94) den Riddergården som senere skulle bli Glatved hotell. Dette var i 1776.

Hans yngre halvbror, sagfut Fredrik Ridder (1756-98), giftet seg med Maren Andersdatter Flattum, og på grunn som han da ble eier av, bygde han den Riddergården som vi kjenner som Riddergården i dag.

Nils Christian Glatved kjøpte eiendommen i 1796 og fikk landhandlerbevilling 6.juni 1797. Han fikk raskt økonomiske problemer og måtte gå til skifteretten etter at han sto til rest med skatter og 2 års brannforsikring. Huset ble solgt på auksjon til prokurator Stabel i april 1801, men Glatved fikk fortsette sin virksomhet der. Dette kan ha vært en form for vennehjelp, og Glatved greide seg fint etter dette. Kona til Nils Christian het Karen Matea Dalin og var datter av en garver fra Christiania. Den 29. juli 1817 , 2 måneder etter sin manns død, fikk hun landhandlerbevilling og sto for landhandleriet fram til hun den 3. desember 1831 overdro dette til sin sønn Lars Malsten Glatved. Lars hadde hatt landhandlerbevilling allerede fra 1. februar 1828.

Den 10. august 1838 fikk han også bevilling som gjestgiver. Dette ble begynnelsen på Glatved Hotell - et hotelleventyr som varte helt fram til hotellet brant en desemberdag i 1941.

I denne bevillingen fikk han: ”ret til at holde Gjestgiveri, og mod billig Betaling forsyne de Reisende med fornødent og godt Herberge, samt med Spise- og Drikkevarer til Nødtørftighed paa vilkaar:

1) At han stedse holder dette Gjestgiveri i forsvarlig Stand ved Lige og derved i alle Maader rettelig efter Lovene samt de Anordninger, som om Krohold paa Landet allerede udgangne ere eller herefter udgivne vorder, og

2) da bemeldte Gjestgiveri alene er bevilget for Reisende, skal det være ham aldeles forbuden at holde Kro for Sognets bønder eller andre af Almuen som ikke er veifarende eller paa deres Reiser passere bemeldte Sted, under denne Bevillings Fortabelse og videre Straf som for ulovlig Krohold. Forbydende Alle og Enhver imod det som forskrevet staar, Hinder at gjøre.”

Men den 28. februar 1843 rammet ulykken familien igjen. Lars måtte gå til skifteretten, men greide å få til en akkord med kreditorene slik at han igjen kunne komme i gang med virksomheten. Gode venner kjøpte hotellinventaret på auksjon og lånte det tilbake til Lars mot tinglyste lånebrev. Lars og hans kone Maren Asledatter Semmen (1809 – 1885) kunne derved drive hotellet videre.

Særlig Maren ble kjent som en dyktig hotellvertinne. Hun var kjent for sin dyktighet, sitt gode stell og ”moderlige omhu” som hadde gjort hotellet tiltrekkende både for innenlandske og utenlandske gjester. Eldre engelske gentlemen som hver krevde sine vaner respektert, kom derfor igjen år etter år. Ringerikes innbyggere begynte tidlig å benytte hotellets lokaler til større offentlige og private sammenkomster, også som tingsted, og Glatvedgården ble på en måte byens piéce de résistance – en oase hvor man kunne trekke seg tilbake fra all annen elendighet.

Madame Glatved drev hotellet alene etter at mannen døde i 1848. Hotellet utviklet seg til å bli byens storstue og ble internasjonalt kjent.

Madame Glatved foretok betydelige forandringer og utvidelser av den gamle hotellbygningen. I 1872 ble tredje etasje og loftetasjen gjort om fra mansardtak til Jugendstil. I den siste tiden Madame Glatved levde, bygde hun ved hjelp av sin sønn Axel en større fløybygning.

Etter at Madame Glatved døde, gikk hotellet over til hennes to sønner Axel og Lauritz som drev hotellet fram til 1888. Det var den eldste, Axel Glatved, som fungerte som hotellvert. Men han var en utadvendt og glad fyr, som var mer opptatt av utflukter, jakt og reiser enn av å drive hotellet. Ved hans fravær ble hotellet drevet av mer eller mindre skikkede ”jomfruer”. Følgen av dette var at det nå het at det bare var prisene som var igjen av det gamle hotellet. I Baedkers Reisefører sto det nå at hotellet var dyrt og dårlig. Axel Glatved solgte derfor hotellet i 1888 til Hagbarth Thisted for kr 95.000.

Den store og blide Aksel Glatved dukket opp i Kristiania for å selge Glatved Hotell og Hagbarth Thisted slo til. Hans kone, Kirsten Juel Schjerven, reiser samme dag til Hønefoss for å overta. Hun har kjøpekontrakten med og godt er det for medeier Lauritz Glatved var ikke informert. Med salget fulgte gamle og prektige Randi Skøien som var kokke, en rød eldgammel harehund, Alarm, og hesten Ruggen som fraktet gjester til og fra stasjonen.

Thisted kjente reiselivet av erfaring. Han hadde fartet mye omkring i både Europa og Amerika. Han var også en språkmektig mann som kunne engelsk, tysk, fransk og spansk. Hans kone ble dessuten av mange oppfattet som en moderne utgave av Madame Glatved. Ganske raskt var hotellet på høyden igjen, og det var nå bare Viktoria hotell i Christiania som ved siden av Glatved Hotell hadde tre stjerner i den norske delen av Baedkers Reisefører.

Når general Ulysses Grant besøkte Norge i 1877, bodde han på hotell Viktoria i Kristiania før han reiste til Ringerike og overnattet på Glatved Hotel.

Om hotell Glatved het det følgende:

”Hotellet mottok, som følge saavel av sine hotelegenskaper som av sin romantiske beliggenhet i centrum av det skjønne Ringerike, paa en av Randselven og Begnaelven omflytt høi odde, flere ganger saadanne utenlandske berømtheter som det hele land skulde gjøre ære av.”

Thisted solgte hotellet igjen allerede i 1899 til et aksjeselskap for kr 195.000,- men han drev det fram til nyttår 1900. Da ble det kjøpt av Christian Boman Hansen (1868- 1915) for kr 170.000. Han drev hotellet sammen med sin svenskfødte kone Caroline (f.1860). Med seg hadde de sønnene Arne og Erik på henholdsvis 5 og 2 år. De drev hotellet fram til 1909. Da leide han hotell Continental i Oslo av et bryggeri. Allerede tre år senere kunne han kjøpe hotellet. Fortsettelsen på denne historien finner du på hotell Continentals hjemmesider.

På den tiden hadde hotellet, medregnet salonger og utpakningsrom, 60 værelser. Her var også en kjeglebane, biljardsal og en vakker hage.

Hagen sett fra hotellet. I bakgrunnen Riddergården. Prospektkortet har feil stavemåte på navnet.

Den neste eieren ble Karen Hagen som kjøpte hotellet den 1. mai 1909 etter at hun i lenger tid hadde vært Boman Hansens kontordame og bestyrerinne. Hun kjøpte hotellet for kr 80.000,- og solgte det igjen i 1919 for kr 140.000. Deretter ble hotellet omsatt i 1920 for kr 150.000 og i 1921 for kr 158.000. Conrad Høyer Pedersen hadde kjøpt hotellet i 1937. Han ble den siste eier av hotellet.

Hotellet brant ned natt til onsdag 3. desember 1941. Litt før klokken 3 om morgenen ble brannen oppdaget av en kvinne på Blybergshaugen. Tyske soldater og offiserer, som var forlagt på Hønefoss skole, kjempet sammen med brannvesenet for å slokke brannen, men huset kunne ikke berges. Ved 6-tiden om morgenen var brannen slukket. Huset var tilfeldigvis tomt, og ingen kom til skade. Det skulle torsdag og fredag samme uke ha vært auksjon over hotellets inventar. Tirsdag - dagen før brannen - var det derfor holdt en takst over inventaret. Selve bygningene var fullverdiforsikret bare en måned tidligere. Den samlede forsikringsutbetalingen ble derfor til sammen kr 382.250,- et stort beløp i 1941. Årsaken til brannen fant man aldri.

{AF}

Familien Glatved
Familien Glatved kom fra Danmark. Lars Sørensen Glatved var skredder og borger i København. Hans sønn Jesper Lauritsøn Glatved ble sorenskriver i Numedal og Sandsvær og døde i 1738. Sønnen Lauritz Glatved (1719 – 69) ble sokneprest i Vardal. Det var hans sønn Nils Christian Glatved (1768 – 1817) som i 1796 kjøpte den eiendommen hvor sønnen Lars Malsten Glatved (1803-48) og hustru Maren Semmen (1809 – 85) grunnla Glatved hotell. Deres sønner Axel Glatved (1838 – 1901) og Lauritz Niels Christian Glatved ( 1844 – 94) var de siste i denne grenen av slekten Glatved.{/AF}

-------
Skriftlige kilder: Hønefoss, Byens Historie, 1915. Andreas Ropeid: Hønefossboka,1968. Ringerikes Blad 1941. American-Scandinavian Review  1933. Hotell Continentals hjemmesider. "Hagbart Thisted, en iderik borger i en ung by", Heftet Ringerike 2001 av Else Marie Abelgård.
Muntlige kilder: Fritjof Jørgensen 2006, Arvid Blystad 2006

--------

Flyfoto fra området tatt ca 1930: