Oppdatert 22.08.2017

Et gufs fra fortiden.

Eirik Veums detaljerte og omfattende dokumentasjon om nordmennene som tjenestegjorde i Statspolitiet under okkupasjonen er kommet oss i hende. (Bok: “Nådeløse nordmenn”, Kagges forlag 2012)
At omfanget av deres landssvik var så omfattennde, umenneskelig og brutalt er det både godt og vondt å bli minnet om. Veum skjuler intet; her blir denne gruppen av landssvikere nevnt ved navn, alder og bosted. Det gjelder også dem fra Ringerike.


Faren til en av mine barndomskamerater, Gustav Kleven, (Høiby, Ripebakken) ble arrestert juli 1944 for “illegal og kommunistisk” virksomhet.  Han ble tatt med til Statspolitiets opprettede stasjon på Teserud gård i Haugsbygd. Der ble Kleven torturert på det groveste. Det var tre statspolitimenn som utførte torturen. Kleven ble banket over hele kroppen med gummibatonger og ble slått i ansiktet med knyttneve.  Kleven, dengang 43 år, blødde fra flere steder på kroppen og fikk legebehandling før han ble sendt til Bredtvedt fengsel utenfor Oslo og senere til konsentrasjonsleiren Grini i Bærum. Kleven overlevde og opplevde frigjøringen 8. mai 1945.


Til denne dag har vi trodd at det var det tyske Gestapo som arresterte og mishandlet Kleven, men det var altså våre egne, norske landsmenn som sto for udåden.


Motstandsbevegelsen var godt klar over hva som foregikk på Teserud gård. I august 1944, bare noen uker etter Klevens arrestasjon, gikk de til aksjon og sprengte gården i luften. En statspolitimann ble drept under aksjonen. Aksjonen ble gjennomført av en gruppe fra  Hjemmestyrkene.


Umiddelbart etter frigjøringen iverksattes arrestasjoner av ulike grupper landssvikere: hirden, medlemmer av NS, frontkjempere, angivere, tyskertøser osv. Den eneste større gruppen det ikke ble aksjonert mot var tyskerarbeiderne, de som hadde utført arbeid til fordel for tyskerne.

 

Som liten gutt var jeg 9. mai 1945 sammen med min eldre bror Knut til stede i Storgata 13, utenfor Ringerike hjelpefengsel, da de arresterte ble brakt inn dit. Der var en stor folkemasse, og vinduene i Cafe Ciro og Central pensjonat var fylt med folk. Hver gang det kom inn en ny “ladning” av arresterte ble det huijet og skreket ukvemsord. Det var ordinært politi og hjelpepoliti fra Hjemmestyrkene som sto for arrestasjonene. Det var sannelig ingen lystelig forestilling. Fem års innestengt raseri mot dem som sviktet fikk sin utløsning der.

 

Nils Johan Rønniksen, pensjonert rektor, lokalhistoriker, utgitt skolehistorie for Lier kommune, opprinnelig anleggsarbeider i Tokke, spaltist, skrevet historiske spill bl.a om St. Hallvard og er leder for ”De Norske skolehistoriske samlinger” i Drammen. Disse samlingene omfatter også klasserommet til kong Olav på Slottet.
Rønniksen vokste opp i Sollibakken, Hofsfossveien, og minnes fra 1942 og årene framover.