Mandag startet rettssaken i Ringerike tingrett der 16 naboer har stevnet staten og AUF for det planlagte 22. juli-minnestedet på Utøyakaia vis-à-vis Utøya i Hole kommune.
Mange av de 16 naboene var med og reddet ungdommer under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, der 69 personer, de fleste ungdommer på AUFs sommerleir, ble drept. Naboenes advokat Ole Hauge Bendiksen sier etableringen av minnestedet vil representerer en risiko for utvikling av skade, lidelse og ubehag for hans klienter.
Terrorturisme
Bendiksen sier minnestedet vil ha et omfattende og dramatisk uttrykk og bli gjenstand for «betydelig terrortraumatisk turisttilstrømming».
– Det er poenget med minnestedet, derfor vil det være sannsynlig at det blir en påminner og et risikomoment for retraumatisering, sa han i sitt innledningsforedrag.
Minnestedet skal bestå av en trapp og 77 tre meter høye søyler i bronse – én for hver av de 77 personene som ble drept i Regjeringskvartalet og på Utøya. Lengden blir på 26 meter.
Delt nærmiljø
Bendiksen sier etableringen av minnestedet også vil føre til negative psykososiale konsekvenser for nærmiljøet.
– Det har blitt et nærmiljø som har blitt ganske delt, og den oppdelingen er ganske sterk, det skaper problemer i et ellers sårbart lokalmiljø, sa Bendiksen.
Ifølge advokatens egen beregning er 86 prosent av dem som bor i en radius på 1 kilometer rundt Utøyakaia, imot opprettelsen av minnestedet.
Han la til at selv om flere av saksøkerne bor lenger unna enn dette, og dermed i klassisk forstand ikke kan defineres som naboer, så vil de bli berørt av minnestedet.
– Vi frykter turisttrafikken som erfaringsmessig beveger seg rundt hele dette området, sier Bendiksen.
Naboene er ikke imot at det etableres et minnested, men mener det må plasseres et annet sted.
Kan ta saken til EMD
Det er satt av ti dager til rettssaken, og det skal føres totalt 27 vitner.
Forrige uke tapte naboene en ankesak i Borgarting lagmannsrett om å midlertidig stanse byggingen av minnesmerket i påvente av resultatet av den pågående rettssaken. Dermed kommer minnestedet etter all sannsynlighet til å være ferdig bygget før en rettskraftig dom foreligger.
Bendiksen sier til NTB at naboene likevel mener det er viktig og riktig å gjennomføre rettssaken.
– Det er nok av eksempler på at man kan vinne fram også etter at noe er bygget. Vinner vi fram i tingretten, er det også mulig å fremme en ny begjæring om midlertidig forføyning, uttalte han til NTB fredag.
Bendiksen sier han om nødvendig er beredt til å ta saken helt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Naboene mener minnestedet strider både mot naboloven og Den europeiske menneskerettighetskommisjonens artikkel 8, som blant annet omhandler rett til respekt for privatliv, familieliv og hjem.
Viktig å få et minnested
AUFs prosessfullmektig Pål Martin Sand sier at det for AUF, de overlevende og pårørende nå er viktig å få lagt prosessen bak seg og få etablert et nasjonalt minnested.
Han sier AUF ønsker å få fram under rettssaken at det dreier seg om et minnested som ikke vil synes fra veien eller fra noen av saksøkernes boliger.
– Det er gjort veldig mange tilpasninger for å ivareta saksøkernes ønsker, og vi mener at etableringen av dette minnestedet i seg selv ikke vil føre til psykisk skade eller merskade. Det har vi også fått støtte for fra de fremste fagmiljøene innen traumepsykologi, uttalte Sand til NTB fredag.
AUF og staten vil blant annet føre flere psykiatrispesialister og traumespesialister som vitner for å underbygge dette.
