Da jeg hadde øvd meg ett år på å være pensjonist fra journalistjobb i Oslo, ga redaktøren for ringeriksavisa.no meg anledning til å publisere ei ytring i uka. Det var slik det begynte med denne spalta. Dermed fikk jeg noe å fylle hverdagen med.

Når du pensjonerer deg som skrivende journalist, er det ikke sikket at skrivelysta lar seg pensjonere. Derfor bare kastet jeg meg ut i det da redaktør Frank Tverran lot meg få ei spalte hvor jeg kunne ytre meg om hva som helst.

Og slik er det blitt.

Det har også noe med behovet for å fylle hverdagen med noe. Dessuten krever deadline hver torsdag litt struktur.

Som pensjonert journalist, kan du risikere å bli sittende som en grinebiter og uffe deg over at ting ikke lenger er som før. Det ville passet for meg, men jeg passer meg for det. I stedet har jeg bare kastet meg ut i ytringas muligheter. Et liv med ulike yrkeserfaringer gir grunn til å skue tilbake på det du har drevet med og rare situasjoner du har snublet over og i.

Interesse for samfunn, politikk, historie og idrett har også gitt og gir opplevelser og erfaringer som jeg synes det har vært verdt å skrive om. Og det dukker stadig opp store og små dagsaktuelle hendinger som jeg mener er verdt en kommentar.

Lar vi lesertallene tale, er det tydelig at interessen for det jeg skriver om varierer sterkt fra uke til uke. Ifølge leserstatistikken er artikkelen "Morosamt og slitsomt med språk" den minst leste artikkelen jeg har skrevet. Artiklene "Til minne Carl August Fleischer" og "Det står alltid et tog" skiller seg ut ved å være på lesertoppen. Mer enn 600 lesere har klikket seg inn på hver av disse to artiklene. Hva den ulike interessen avspeiler, er jeg ikke i stand til å forstå. Jeg vet ikke om jeg vil forsøke å forstå det heller.

Grunnen til dette tilbakeblikket er at jeg i dag bidrar med den hundrede ytringa mi. Hva spalta er blitt til, får andre bedømme. Når du velger å fylle ei spalte hver uke, er det opp til leserne å bestemme sjøl om de vil lese den. For skribenten stiller det seg annerledes. Han vil gjerne bli lest.

På ringeriksavisa.no er fredagsnilssen-spalta i ei særstilling. Til enhver tid kan lesertallene sjekkes. Det er imidlertid vanskelig å forstå hvorfor ei ytring får flere hundre lesere, mens andre ytringer blir lest av et tosifret antall lesere. Viss målet hadde vært å få et visst antall lesere, hadde vel spalta blitt lagt ned for lenge siden?