Når frostnettene er her, holder det ikke lenger med elektrisk oppvarming. Da er det godt å ha en vedovn til å gjøre et stillesittende inneliv behageligere. Men da må du ha gjort vedjobben måneder i forvegen.

For meg har ved vært favorittbrenselet. Helt sant er det ikke. Ved er blitt favorittbrenselet ? etter en lang læringskurve. I oppveksten lærte jeg tidlig at turen i vedskjulet var plikta mi. Siden ble det til at det ble plikta mi å skaffe ved til huset, gjøre den opp og fylle opp skjulet. Plikta ble etter hvert til lyst, eller rettere sagt, jeg innså hvor nødvendig det var å ha en haug ved klar til at familien skulle holde varmen gjennom kalde vintre.

Når jeg har stabla tre lag med ved på trappa, gir det ro i sjel og kropp. Dette er noe jeg tenkt over i lang tid og har hatt lyst til å skrive om. Da jeg oppdaga at det i høst var kommet ei bok om ved, ble det helt kurant å skrive min vedhistorie. I likhet med forfatter Lars Myting av boka ?Hel ved?, har jeg sittet og sett over til en eldre nabo, hvordan han holdt seg i live ved å hogge ved og få den i hus da kulda satte inn. Den dagen han ikke orka mer, forsto jeg hvordan fortvilelsen og kjedsomheten kom sigende og gjorde livet slutt for mannen.

Det er forskningsmessig bevist at når gutter blir foreldre, begynner vi å interessere oss for ved. Vedauk skal dessuten være en måte å vise omsorg på. Et stykke på veg er jeg enig, men jeg vil påstå at det er mer et spørsmål om å ta ansvar, for ikke å si at det er med en viss egeninteresse å sørge for at det er nok ved til ovnen. Skulle jeg bli spurt om når jeg ble voksen, ville jeg si at det var da jeg skjønte at jeg måtte sørge for at familien hadde et stort nok vedforråd til å møte vinteren med.

Men så viser det seg at ved er verdt et større studium eller ei hel bok. Da er det snakk om alt fra hogging, stabling og tørking. Vi som tar ansvar for å skaffe ved til huset, kan deles inn i ulike divisjoner. I laveste divisjon er de som bare kjøper ved på bensinstasjonen for å kose seg foran ildstedet hjemme eller på hytta. En divisjon høyere er de som hogger veden sjøl, men i øverste divisjon er de som hogger veden i rett tid på ettervinteren, gjør den opp sjøl og stabler den til tørk så den skal gi optimal varme neste vinter. I skogrike strøk av landet ser vi hvor mange som er i toppdivisjonen. Jeg er både imponert og en smule misunnelig på hvordan folk klarer å leve opp til de krav en god vedhogger skal leve opp til.

Jeg skal ikke ljuge meg til en plass i førstedivisjon. Jeg må innrømme at jeg har ambisjoner om å være der, men det er et prioriteringsspørsmål. For lite tid til vedarbeid er ei dårlig unnskyldning. Derfor har jeg opparbeidet meg et fjernt forhold til treningsstudioer. Det skal i alle fall ikke være noen unnskyldning for å la være å jobbe med ved. Jeg synes det er et bedre treningsalternativ å svinge kløyveøksa i friluft. Jeg tenker også på hvilken ro i sjela vedstabelen gir til høsten kommer.

Skjønner du ikke det, skjønner du ikke hva som best for ditt ve(d) og vel.

Og siden vi går inn i juleuka, benytter jeg anledninga til å ønske god jul!