Utskrift
Skrevet av Frank Tverran Frank Tverran
Publisert 29. september 2016 29. september 2016
Opprettet 29. september 2016 29. september 2016
Sist oppdatert 29. juli 2020 29. juli 2020

lovregulering
Foto: Frank Tverran

(Leder) Det gikk usedvanlig stille i Medie-Norges korridorer da rapporten om nettspillbransjen og Norsk Tippings framtid ble lagt fram for en kort tid tilbake. På oppdrag fra Erna Solberg & Co, hadde Lotteritilsynet bestilt en rapport som leverte en svært kontroversiell konklusjon: Nemlig at det norske spillmarkedet vil se seg tjent med en lisensordning som åpner for utenlandsk konkurranse.

Her ble diverse scenario listet opp, der "den aller beste løsningen" ville vært om Norsk Tipping fant en måte å holde utenlandsk konkurranse borte fra det norske markedet. Samtidig anerkjente både Lotteritilsynet, Norsk Tipping og de andre statlige aktørene at tippemonopolet hadde feilet, og at nordmenns tilgang til internett gjør det umulig å bekjempe den økte konkurransen fra utlandet.

Her er det snakk om ren logikk; med tanke på hvorfor markedet burde dereguleres. Mye har skjedd siden Norsk Tipping fikk monopol på pengespill mot slutten av 1940-tallet og vi må simpelthen innse at den utenlandske konkurransen har kommet for å bli. For de som kjenner til norsk pengespill-politikk og den kontroversen som har rast de siste årene; vil mange av argumentene virke åpenbare. VI har for eksempel ingen mulighet til å kontroller elektronisk overføring av penger over landegrensene, og som del av EØS er vi bundet på ryggen når det gjelder fri flyt av varer og tjenester.

Reklameforbudet har feilet

For det første har vi god grunn til å stille spørsmålstegn ved reklameforbudet mot pengespill. I dag sier loven at med mindre reklamen kommer fra Norsk Tipping eller Norsk Rikstoto, så er det forbudt for andre selskap å reklame for sine spilltjenester gjennom norske tv-kanaler, aviser og radio. Formålet er å forebygge spilleavhengighet, ved å minske reklametrykket mot nordmenn som står i faresonen.

Ironisk nok har Norsk Tipping de siste årene valgt å investere et rekordhøyt beløp i reklame for pengespill. De fleste av oss har nok sett de klassiske gjengangerne på TV, der Norsk Tipping promoterer diverse typer lotterispill og odds. Den siste tiden har Norsk Rikstoto kastet seg på toget, med tunge reklamekampanjer der kjendiser fronter travsporten gjennom blant annet VG.no.

Ergo: Tippemonopolet har som mål å hindre spilleavhengighet, men staten ender likevel opp som en aggressiv aktør i reklamemarkedet. Det henger rett og slett ikke på greip, og er noe som burde utredes så fort som mulig. Toppen av ironi oppstår når en av utøverne ønsker å reklamere for sin sponsor, som er et utenlandsk nettcasino. Da trues det med utestengelse, boikott og en rekke andre alvorlige konsekvenser. Beskjeden er derfor at pengespill er OK så lenge det frontes av kjendiser som betales av staten. Nåde være de utøverne som ønsker å tjene noen ekstra kroner mens de er på topp i karrieren!

Skatteinntekter og regulering

En forsiktig analyse utført av det norske Lotteritilsynet sier at nordmenn spiller for nesten 2,5 milliarder kroner hvert år. Av dette ender ca. 60% opp i lommene hos utenlandske nettcasino som gnir seg mellom hendene. Det påfører Norge en handelslekkasje til utlandet på 1,5 milliarder norske kroner hvert år, som heller kunne blitt skattlagt innad i landet. Vi har god grunn til å tro at utenlandske spillselskap vil foretrekke å søke om lisens innad i Norge, slik at de kan kjøpe reklameplass i norske mediekanaler. Klarer vi å hente industrien for pengespill hjem til Norge kan det generere flere hundre millioner kroner i skatteinntekter.

Ikke minst kan den norske stat også gripe muligheten for å regulere markedene etter eget ønske. Norge har tradisjon for å gi spillere (altså forbrukerne) ekstra gode rettigheter, og vil være i god stand til å regulere et lovlig spillmarked. Med faste rammeavtaler og vilkår blir det mye lettere for spillselskapene å planlegge sin inntreden på det norske markedet, samtidig som myndighetene får full kontroll over bransjen. Nordmenn vil garantert foretrekke å spille hos et selskap med norsk lisens og godkjenning fra myndighetene, sammenliknet med Gibraltar eller Malta. Med andre ord blir løsningen en vinn-vinn situasjon for begge parter.

Mangel på innovasjon

Norske spillere flykter til utenlandske nettcasino, og en av de viktigste grunnene er mangelen på innovasjon. Norsk Tipping skal ha ros for initiativet til å starte eget nettcasino gjennom Kong Kasino i 2016, men det holder fortsatt ikke mål. På de utenlandske sidene finner man ofte et live casino, pokerrom og nærmere 2 000 såkalte automater. Det norske spillmonopolet har ikke noen som helst sjanse til å kunne måle seg med utvalget hos de utenlandske aktørene, og det er noe som burde telle med i vurderingen.

Det private næringslivet er også mye bedre skikket til å utvikle nye produkter og tjenester til fordel for nordmenn. Muligheten til å tjene penger på bransjen er den viktigste drivfaktoren for innovasjon, og fungerer som et incentiv for de private eierne. Sammenligner man det med Norsk Tipping og monopolet på pengespill, blir resultatet magert. Offentlig ansatte har ikke investert egne penger og ressurser i produktene de utvikler, og vil dermed ha et lavere incentiv til å utvikle nye og bedre spilltjenester.

Oddsen på sport og trav er heller ikke noe som vekker begeistringen blant nordmenn, da prisene ofte ligger 15 til 20% over det man finner på sidene til utenlandske spillselskap. Hvorfor skal vi betale en slik blodpris? Se bare på fotballoddsen, der Norsk Tipping ofte byr på en ratio som knuses av de utenlandske spillselskapene. Det er riktignok ikke en menneskerett å kunne satse noen kroner på pengespill, men den norske staten trenger ikke flå forbrukerne når de skal prøve lykken.

Vi har heller ingen problemer med å forstå at penger burde deles ut til barn og unge, som en del av overskuddet, men det forsvarer ikke de skyhøye prisene som legges til grunn for de norske pengespill-produktene. Vi nevnte de så vidt tidligere: Mangelen på konkurranse hemmer alle former for innovasjon og forbedring. Det gir tross alt mening: Hvorfor skal de skru ned prisene hvis det ikke finnes noen konkurrenter?

Til syvende og sist: Nordmenn har rett til å velge

Det er ingen tvil om at pengespill fører med seg en rekke negative sosiale konsekvenser, i form av spilleavhengighet og store gjeldsbyrder. Samtidig må det bli en avveining mellom nordmenns rett til å velge på egenhånd uten at staten skal detaljstyre livet deres. Joda, tippemonopolet har visse fordeler sammenlignet med et privatisert marked, men her synes vi også at staten trår på våre rettigheter.

Retten til å velge de tjenestene man selv ønsker er fundamental i et vestlig demokrati, og svært sterke samfunnsinteresser må legges til grunn for å kunne godtgjøre et statlig monopol. Vi mener simpelthen at grunnlaget for tippemonopol ikke er til stede i Norge, og at staten gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å tviholde på den 60 år gamle ordningen. Gi nordmenn retten til å velge, med bedre tjenester og høyere gevinster!