Skriv ut denne siden
lørdag, 18 juni 2022 18:33

Støre: Et verdig og symboltungt minnested for 22. juli

Minnestedet etter 22. juli-angrepet ligger ved Utøykaia, med utsyn til Utøya. Den første buen er rettet mot solen slik den sto på himmelen på det tidspunktet bomben eksploderte i regjeringskvartalet. Den andre buen er rettet mot solen slik den sto på himmelen den tidsperioden angrepet på Utøya varte. Minnestedet etter 22. juli-angrepet ligger ved Utøykaia, med utsyn til Utøya. Den første buen er rettet mot solen slik den sto på himmelen på det tidspunktet bomben eksploderte i regjeringskvartalet. Den andre buen er rettet mot solen slik den sto på himmelen den tidsperioden angrepet på Utøya varte. Foto: Lise Åserud / NTB

Omsider har alle et sted å gå for å minnes den grusomme historien og de døde. Minnesmerket etter 22. juli er blitt verdig og symboltungt, mener statsministeren.

(Det er flere bilder nederst i saken)

Han kaller minnestedet verdig og symboltungt.

– Vi som nasjon trenger et minnested. Et sted som for alltid kan minne oss om alle de vi mistet. Et sted der våre barn og barnebarn kan lære om hva som skjedde, om konsekvensene av høyreekstremisme og hat, sa Støre.

Nato-sjef Jens Stoltenberg, som var statsminister da angrepet skjedde, var til stede under seremonien. Han er lettet over at minnesmerket endelig er på plass.

– Dette er blant de største terrorangrepene som har skjedd i vår tid i Europa, påpeker Stoltenberg overfor NTB.

– Det var et angrep på demokratiet vårt. Dette minnesmerket handler både om de menneskene som ble drept, men også det politiske budskapet: at vi må aldri glemme, aldri tie. Vi må gjøre alt vi kan for at det ikke skal skje igjen.

Villvin, bronse og vann

Åpningen foregikk i stekende sol og sommervær, i sterk kontrast til den regntunge og grå julidagen for snart 11 år siden.

Monumentet på Utøykaia består av 77 bronsesøyler – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011.

Den tidligere lille grusveien ned til kaia er nå oppjustert og utvidet i tråd med byggekravene som fulgte med prosjektet. Fra den svingete veien ned kaia ruver en over ti meter høy grå betongvegg. Her er det plantet villvin, som etter planen skal vokse vilt og dekke den grå overflaten.

Minnesmerket ligger så langt nedtil vannet som det er mulig å komme, og det er bølgesus og fuglekvitter man hører når man står nede blant de 77 søylene. Når Tyrifjorden stiger, vil bølgene så vidt skylle bort i de nederste bronsesøylene.

– Det tok 11 år før landet vårt fikk et felles minnested. I elleve år har mennesker kjørt forbi her, kikket gjennom bilvinduet sitt og tenkt på det som skjedde. Nå blir alle invitert til å stoppe et øyeblikk. Besøke kaia for å minnes, for å gråte og så for å kjempe for fellesskapet, toleransen og mangfoldet, sa AUF-leder Astrid Hoem i sin tale.

Navnene til alle ofrene ble lest opp, før det ble lagt ned roser ved monumentet.

Stillhet og samtaler

Det er staten som i sin tid bestilte minnesmerket, og staten var tungt representert på lørdagens åpning, med kronprins Haakon i spissen. I tillegg til statsminister Støre (Ap) og stortingspresident Masud Garakani var også en lang rekke statsråder på plass, deriblant utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), og kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Brenna var som kjent blant AUF-erne som overlevde angrepet på Utøya.

– Det er veldig sterkt, både fordi det er blitt et veldig fint sted, men også fordi minnestedet viser så tydelig fram hvor mange som ble drept, sier hun til NTB.

Hun håper stedet kan bli noe mer enn bare et sted for å minnes i stillhet.

– Det er et sted hvor man kan ta med matpakka og diskutere alt livet har å by på og starte noen gode samtaler, sier Brenna.

Overlevende, etterlatte, frivillige og hjelpemannskaper var også invitert til åpningen. Artistene Daniel Kvammen og Eva Weel Skram står for musikalske innslag. Ute i fjorden var flere lokale beboere på plass i båtene sine.

Strid om plassering

Både AUF og Støttegruppen 22. juli har ventet lenge på å få et nasjonalt minnested å gå til. Arbeidet med å få det på plass har vært preget av en strid med naboene ved Utøykaia hvor minnestedet ligger. En del av naboene mener det vil være retraumatiserende å få minnesmerket så tett på og gikk rettens vei for å endre planene, men vant ikke fram.

Målet om å få minnestedet ferdig til tiårsmarkeringen i fjor ble ikke nådd.

Alle foto nedenfor: Lise Åserud/NTB

minnesmerke2

minnesmerke3

minnesmerke4

minnesmerke5

minnesmerke6

minnesmerke7