Skriv ut denne siden
onsdag, 10 februar 2021 08:40

"The Twist" som lego

Skrevet av Mette Estep / NTB
EGNE KREASJONER: Mens noen liker å følge instruksjoner, bruker andre mye tid på egne konstruksjoner eller kopier av eksisterende verk. Lars Petter Barstad har her gjenskapt Kistefos Museum, The Twist, i Lego. EGNE KREASJONER: Mens noen liker å følge instruksjoner, bruker andre mye tid på egne konstruksjoner eller kopier av eksisterende verk. Lars Petter Barstad har her gjenskapt Kistefos Museum, The Twist, i Lego. Foto: Lars Petter Barstad

Da Geir-André Gilbu (41) og familien flyttet, var halve lastebilen fylt med Lego. Familiefaren elsker mulighetene klossene gir.

– Det som gjør at Lego fascinerer så mange, er de uendelig løsningene konstruksjonsklossene gir til å kunne bygge det du ønsker. Kan man teknikkene, delesortimentet og regnestykkene, så kan man bygge i alle retninger og skape ideen man ser for seg, sier Gilbu.

Han har akkurat satt opp modellen han har konstruert av den lokale stavkirken i butikken sin, Underdalsbui. Kirken i Undredal i Sogn og Fjordane er antatt bygd i 1147 og er den minste i Skandinavia som fortsatt er i bruk, med kun 40 sitteplasser. Legoversjonen er i skala 1:16 og helt lik.

– I det forrige huset vårt hadde vi til tre rom til Lego. Det har vi ikke mulighet for etter at vi flyttet, sier Gilbu.

Under flyttingen for fem år siden var halve flyttebilen fylt med Gilbus legoklosser. Alle delene var sortert etter type og farge slik at det skulle være lett å finne fram.

Får ut kreativitet

Gilbu er medlem av Brikkelauget, en forening for voksne legoentusiaster. Selv oppdaget han gleden ved å smekke klossene på plass da han kjøpte lekesett til egne barn i 2010.

– Tidligere har jeg drevet med foto og digital tegning, men dette var en ny måte å få ut kreativiteten på, sier han.

Legosett med bruksanvisning er ikke noe for ham, her skal det konstrueres og kopieres ekte vare.

– Jeg ønsket å bygge objekter folk kunne kjenne igjen. Det tok tid å lære seg byggeteknikker, samt finne egne løsninger for å få formene jeg ønsket.

Etter hvert begynte han å stille ut kreasjoner. Han setter også stor pris på det sosiale ved å dele interessen med folk i alle aldre, og å sitte med familien og bygge.

– Hver nyttårsaften, i ti år, har vi mellom middagen og rakettene sittet sammen ved et stort bord og bygget hvert vårt store sett. Da kommer det ofte utrop som «oi, en ny type del!» eller «oi, denne delen er kommet i ny farge!».

Legosalg til værs

klossehuset

ØKER I VERDI: Helge Viker eier Klossehuset, men er også stor legofan. Her med en uåpnet 8880 Super Car fra 1994, fra egen samling, verdt et femsifret antall kroner i dag. Det andre settet (8620) er fra 1986, og er det eldste for salg i butikken nå. Foto: Audun Bræin Viker

I Klossehuset i Lier har butikksjef Helge Viker lagt et bra år bak seg.

– Vi kan trygt si at mange i alle aldre, men særlig voksne, har begynt å bygge Lego det siste året. De voksne går etter store kompliserte sett som tar tid og innebærer en ekstra utfordring.

Butikken hans har trolig Norges største utvalg i klosser og sett, og har hatt salgsvekst flere år på rad. Viker tror derfor at han uansett ville hatt ett oppsving i salget, pandemi eller ei. I Storbritannia kunne The Guardian allerede i fjor sommer melde at voksenlegosalget under koronaen hadde bidratt til enorm salgsvekst for lego.

– Allerede den første lørdagen det ble klart at Norge skulle stenge ned i 2020, hadde vi veldig mange innom. De skulle ha de store settene, og det var nok mange familier som skulle bygge sammen.

Selv bygget Viker Lego som barn, men interessen og hobbyen blusset for alvor opp igjen da hans egne barn begynte å bygge. Plutselig var pappa mest ivrig, og i 2006 var pappa proff, med egen butikk.

– Noen er mest glad i den tekniske utfordringen, noen er glad i det estetiske ved kreasjonene, noen finner ro i å følge bruksanvisningene og komme i mål. Andre igjen er veldig kreative og finner på selv. Vi ser at folk kjøper store sett uten å bygge settet, de bygger i stedet helt andre ting eller utvikler dem videre, forteller han.

Det finnes til og med dem som ser på Lego som pensjon.

– De som er skikkelig hardcore, de kjøper to sett. Det ene legger de uåpnet på loftet i samlingen der, sier Viker. – Når ettertraktede sett går ut av sortimentet, kan de bli veldig verdifulle.

Voksne barn

Psykolog Peder Kjøs sier de voksne generasjonene i dag gjør noe deres besteforeldre ikke gjorde:

– Det er en form for sentimentalitet, der de bevarer barndommen i voksenlivet.

Kjøs får assosiasjoner til gjennombruddsromanen til Erlend Loe fra 1996, «Naiv. Super», der den frustrerte hovedpersonen kjøper seg et bankebrett fra Brio for å slå løs på det. Boka handler blant annet om voksnes trang til å beholde «barnet i seg» og flukten fra å måtte være voksen.

Tidligere generasjoner mimret riktignok om egen barndom og svunne tider. Dagens voksne går lenger og vekker de sterke følelsene til live igjen.

– Den følelsen av å få et legosett med hundre biter – det var stort. Nå gjenskaper vi det ved den følelsen ved å kjøpe et sett med tusen biter, sier Kjøs.

Ren terapi

I tillegg har det å bygge Lego et meditativt aspekt, det er en form for meditasjon.

– Det gir en fristund fra andre ting. Det behøver ikke være legobygging. Folk driver med ting som fargelegging og strikking. Det kan være hva som helst som gir deg fri fra alt av tenkning og praktiske oppgaver, sier Kjøs.

Han påpeker at selv om mange av aktivitetene, som matlaging, hekling, brodering og vedhogst, er husarbeid og håndverk vi har drevet med til alle tider, er ikke det poenget nå.

– Før var mye av dette noe man drev med fordi uvirksomme hender var en uting. Det var nyttig, og innebar videreføring av tradisjoner og fellesskap mellom generasjoner. Det vi sysler med nå, motiveres av noe helt annet. Det er kun for deg selv, det føles godt for deg, og mye av det er helt meningsløst. Det gjelder også for Lego. Vi plager oss ikke med at det må være så nyttig, og forfedrene våre ville nok ristet på hodet, sier Kjøs.

– Vi har jo tatt det som før var livsoppholdende oppgaver, som vedhogging, og gjort det til noe helt annet. Vedhogsten er blitt noe man lager coffeetable-bok om og snobber til, slik at det må ledsages av det perfekte todagersskjegget, rutete skjorte, riktig øks og rett valg av ved. Det blir unektelig litt geek, sier psykologen.

Satset på stressede voksne

Lego gjorde det ikke til noen hemmelighet da de for flere år siden rettet blikket mot et voksende segment i markedet: Stressede voksne med behov for å senke skuldrene.

Den gangen var det imidlertid ikke de «frittbyggende» folkene som Lego rettet blikket mot. Markedsavdelingen i konsernet hadde fått signaler om at personer i stillinger med høyt tempo og intensivt arbeidspress allerede brukte sett med instruksjoner. Byggingen var en måte å koble av på, fra en hverdag der de konstant selv måtte finne nye løsninger og være proaktive. Med Legoen kunne de roe helt ned. Instruksjonene hjalp dem å holde seg «i sonen», ifølge en artikkel i Washington Post i fjor. Dermed begynte Lego-konsernet å rette flere sett mot voksne målgrupper, flere uker før nedstengingene i ulike land.

I artikkelen påpekte psykiatriprofessor Carrie Barron ved Universitetet i Texas at all repetitiv aktivitet kan hjelpe folk å finne den rette balansen mellom mental aktivitet og ro.

Barron leder «Creativity for resilience program» ved Dell Medical School. Hun sier detaljerte instruksjoner og trinn-for-trinn-oppskrifter fungerer bra fordi vi mennesker liker struktur og å ha en klar idé om hvor veien går videre.

– Tanken om at «hvis du bare gjør sånn, så vil du oppnå dette», er veldig appellerende, sier hun.

I koronatiden ser det ut til at dette behovet bare har økt.

Populære repetitive aktiviteter er brodering, strikking, vedhogst, sortering av klær, hakking av grønnsaker, bærplukking, maling av vegger – og å klikke legoklosser på plass.