
Det gikk et oppgitt gisp gjennom Riddergården sist søndag ettermiddag. Det var da Rolf Erik Giilhus under introduksjonen av ei Prøysenlåt gjorde oss oppmerksom på en artikkel i Aftenposten hvor regjeringa ble kritisert for å være mot å hedre den folkekjære forfatteren og visedikteren med et statlig Prøysen-år i 2014.
Det var gratiskonsert i Riddergården. Rolf Erik Gilhuus, Benthe Lie Fjeldheim og Tormod Aune bød de 400 frammøtte på en fin og allsidig konsert på noe som lignet en sommerkveld i Hønefoss. Viser av og om Alf Prøysen passet fint inn i repertoaret. Replikken om manglende statlig verdsetting av den folkekjære trubaduren, gjorde meg flau og trist. Det hørtes ut som nok ei dårlig sak for regjeringa. Men så dum kan de rødgrønne neppe være, tenkte jeg. Dette ville jeg finne ut av. Artikkelen som Gilhuus viste til i Aftenposten var et debattinnlegg skrevet av Frps kulturpolitiske talsmann, Ib Thomsen. Jeg leste med interesse at han spurte om ikke Prøysen er verdig ei nasjonal feiring. Slik lesing er egnet til å opprøre folk flest.
Jeg spurte meg hvor Thomsen hadde dette fra. Svaret fant jeg i en over to måneder gammel artikkel i Hamar Arbeiderblad og ved å ta en telefon Prøysenvenner på Hedemarken og til avdelingsdirektør Anne Strømmen ved Prøysenhuset i Ringsaker. Kvinna med det ringeriksklingende navnet (foreldrene er fra distriktet vårt) var fortvila over villedende medieoppslag. Hun kunne oppklare saka:
23. juli 2014 er det 100 år siden Alf Prøysen ble født på husmannsplassen Prøysen i Ringsaker. Dette skal markeres på ulike måter over hele landet gjennom hele jubileumsåret. I fem år har en rekke samarbeidspartnere med Prøysenhuset forberedt jubileet. Med de mange planene som er på gang, skal ingen skal være i tvil om at det blir jubileumsfeiring i 2014. Alle skal bli bedre kjent med Alf Prøysens livsverk og hva tekstene hans kan bety i dag. Og vi skal merke at det en gang gikk en kjempe gjennom landet, slik Erik Bye i si tid formulerte det.
Men så er det jo slik at nasjonale forfatterjubileer krever styring og koster penger. I de årlige statsbudsjettene blir det satt av 7,5 millioner kroner til formålet. Men det er ikke i regjeringskontorene at det blir bestemt hvordan summen skal fordeles. Jobben er delegert til Nasjonalbiblioteket. I likhet med andre forfattermuseer, må Prøysenhuset og andre Prøysen-entusiaster forholde seg til Nasjonalbiblioteket og ikke til Kulturdepartementet. At det er slik, har jeg lest i departementets postkasse. Både Prøysenhuset, Ringsaker kommune, Hedmark fylkeskommune, Hedmark Arbeiderparti og Fremskrittspartiets har i forsøkene sine med å få statsråden i tale om Prøysen-jubileet, blitt forklart at Nasjonalbiblioteket er rette instans. Om tre uker blir det et slikt møte med dem i Prøysen-bygda som forbereder jubileet i 2014. At Frp-politikeren Ib Thomsen likevel vrir det til at regjeringa ikke vil støtte Prøysen-jubileet med penger, blir derfor tull.
Sjøl om det var gratis konsert i Riddergården, var det vel ikke meninga å videreformidle billige politiske poenger?

