Ringerike utvikling as har laget et forslag til en næringspolitikk for Ringeriksregionen som skal vedtas i regionens tre kommuner. Skal de gjøre det, burde politikerne vie situasjonen for primærnæringene større oppmerksomhet.
Hole er først ute med den politiske behandlinga. Allerede mandag risikerer vi at kommunestyret strør sand på saksframlegget som ordførerne Berger, Hansen og Brørby Fivelstad i samråd med de tre rådmennene har kokt sammen. Da forslaget til den regionale næringspolitikken var til behandling i Hole formannskap, ble ikke så mye som et komma endret. Politikerne må ha latt seg blende av rådmennenes konklusjon hvor det heter at forslaget til næringspolitikk og strategi tar på en god måte tak i de viktigste utfordringene Ringeriksregionen står overfor. Det skyldes ikke minst fordi målene knyttes opp til områder og bransjer hvor regionen har eller kan få fortrinn i forhold til andre regioner.
Slik jeg leser dokumentet, er primærnæringene landbruk og fiske som næringer nedtonet. Det blir ikke sagt i klartekst hvordan det skal satses på landbruksbasert næringsutvikling og hvordan tradisjonelt jordbruk skal kunne overleve i et distrikt som har så gode naturgitte betingelser for næringa.
Det felles landbrukskontoret for Hole og Ringerike arbeider blant annet med næringsutvikling innen tradisjonelt landbruk og i tilleggsnæringer. Den ressursen kontoret representerer, synes fullstendig oversett. Saka er i alle fall at landbruk og fisk ikke blir omtalt som egne næringer, men drukner i en urban vekstoptimisme og at alt skal være så moderne. I ei oppramsing av hvordan utviklinga skal være, kan jeg med anstrengt velvilje se en slags tilnærming til landbruket i kapitlet "Målrettet næringsutvikling knyttet til etablerte næringsparker og utviklingsområder". Tittelen gir ikke bud om at den har noe å gjøre med landbruk å gjøre. Men vi leser at det er et stort potensial i å utvikle moderne, merkevarebasert matproduksjon "fra et av de ledende matkammerne" på Østlandet.
Ut over at det heter "kamrene" og at kammer betyr et lite rom, gir ordbruken meg noen billige poenger. Og når jeg først tråkker over i petimetersk språklig kritikk, blir det riktig fornøyelig å lese at hotell- og konferansenæringa kan videreutvikles, delvis i samarbeid med matproduksjonsbedriftene som sikter seg inn mot "unik høy-kvalitet". Det lyder bokstavelig som om det er høy som skal fortæres, altså at hotellnæringa skal satse på dyrefor.
Fra dette billige poenget om en utilsiktet bindestrek rir jeg videre, eller rettere sagt retter blikket på det å ri to hester. Om man ikke er sirkusartist, er det lett å forskreve seg dersom en skal ri to hester. Og det er kanskje det distriktets politikere risikerer viss de ukritisk slutter opp om det næringspolitiske dokumentet. Kanskje har den daglige lederen av Ringerike utvikling as sett det, siden han har varslet at han hopper over i en annen stilling.
Ei formulering som å opprettholde og arbeide for gode rammevilkår for landbruksnæringa burde han skrevet inn i dokumentet. Men det er kanskje for mye forlangt av distriktets "ukronede powerpoint-konge" som ringeriksavisa.nos redaktør i sin kommenterende journalistikk har karakterisert Terje Dahlen. Tverran kunne like gjerne skrevet "If you have no point, use powerpoint".
Men det må være et poeng for lokalpolitikerne å komme med noen forbehold. Eller sagt på en annen måte, politikerne burde sikre seg en reserversjonsrett når og viss den foreslåtte næringspolitikken skal settes ut i praksis. Det vil være redeligere å si fra nå, enn å komme med innvendinger seinere. Siden Hole ikke har noen landbruksplan, ligger det ei rekke snubletråder på lur (les firefelts E 16) viss den skisserte regionale næringspolitikken skal gjennomføres.
Jeg registrerer at i motsetning til Hole, har både Jevnaker og Ringerike planer for landbruket i kommunene sine, henholdsvis fra 2010 og 2005. I Jevnakers næringsplan går det fram at kommunen har naturgitte forutsetninger for "nye" næringer. Randsfjorden blir trukket fram som en ressurs hvor 230 grunneiere besitter 65 prosent av strandsonen langs hele fjorden og samarbeider om næringsutvikling.
I Ringerikes sju år gamle landbruksplan blir det slått fast at landbruket er en betydelig næring og at Ringerike er en betydelig landbrukskommune i Buskerud og i Norge. I 2004 slet landbruksnæringa med svak inntjening og store krav til omstilling. For å forebygge for mange bruksnedleggelser, ønsket kommunen å rette søkelyset på utviklingsmuligheter og næringsutvikling. Og det har man kanskje gjort i de sju åra som er gått. Før man bykser i veg med nye planer, burde det imidlertid være en ide å se hva man har klart å få til i åra som er gått, som å etterspørre hvordan det har gått med målet om å øke aktiviteten med 20 prosent i løpet av fire år og få etablert utsalg for lokale landbruksprodukter fra Ringerike og omlandet.
Det går fram av saksframlegget til kommunestyrene at det vil være svært tidkrevende å nå de foreslåtte næringspolitiske målene, spesielt fordi de har som forutsetning at det gjennomføres radikale forbedringer innen samferdselsområdet. Bedre samferdselsløsninger er blant de sterkeste drivkreftene for befolknings- og næringsutvikling. Med disse formuleringene blir katta sluppet ut av sekken. Man kunne like gjerne sagt at svaret er firefelts motorveg mellom Sandvika og Hønefoss og spurt hva spørsmålet er.
